Matt 8,14-17
Jesus kom hjem til Peter og så at svigermoren hans lå til sengs med feber. Han rørte ved hånden hennes, og feberen slapp henne. Hun sto opp og stelte for ham.
Da det ble kveld, brakte de til ham mange som hadde onde ånder. Han drev åndene ut med et ord og helbredet alle som var syke. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja:
Han tok bort våre plager
og bar våre sykdommer.
NÅ OG EN GANG I FRAMTIDEN
Har du vært turist i Israel, har du ganske sikkert besøkt Kapernaum – eller ruinene som forteller om byen som på Jesus lå der ved ned nordlige bredden av Genesaretsjøen. Ved siden av synagogeruinene peker guiden gjerne også på en ruin av noe som trolig har vært en liten huskirke. Dette kan ha vært Peters hus, som senere ble senter for en liten menighet. Det er i seg selv oppbyggelig at Jesus besøkte Peters hjem, og slik viser omsorg for disiplene og deres nærmeste. Å følge Jesus betyr ikke at familiebånd brytes.
Hvilken sykdom som gjorde at Peters svigermor lå til sengs med feber, får vi ikke vite. Frisk ble hun, og viste det bl. a. ved å stelle for Jesus og hans følgesvenner. Det må vel bety at hun dekket bord og serverte et måltid. At ryktet om det som hadde skjedd, gjorde at folk kom med andre syke til Jesus, er jo ikke å undres over. Særlig nevnes de som var besatt av onde ånder. I samtiden tenkte en med slike uttrykk på mennesker som led av spesielle sykdommer og urenhet. En skjelnet mellom besettelse og sykdom, og Matteus forteller at Jesus helbredet alle syke. Sitatet fra Jes. 53,4 kommer før det enda mer kjente vers om Herrens tjener som er “såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger …..” At Jesus helbreder de syke, er for Matteus en oppfyllelse av løftet om at sykdom skal tas bort fra Guds folk. Det står intet om at sykdom ble utryddet i Kapernaum, men Jesu helbredelser er tegn på den tilstand som skal inntre når Gud en gang gjør alle ting nye (Åpb 21).
Det som må stå i fokus denne søndagen, må for det første være Jesu omsorg for oss nå. Han ser vår nød, og vi kan komme til ham – også med vår sykdom. Noen ganger helbreder han, andre ganger må vi akseptere at sykdommen er der og tar oss ned. Men hver gang Jesus helbreder, er det varsel om det som en gang skal komme og som skal gis til alle som hører ham til. Det største vi kan gjøre, er å legge oss selv og vår nød i Jesu hender. Da vet vi at vi er i de hender som bærer både nåtid og framtid.
