Luk 20,45-21,4
Mens alt folket hørte på, sa han til disiplene: “Ta dere i vare for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i lange kapper og liker at folk hilser dem på torget. De elsker å sitte fremst i synagogene og ha hedersplassene i selskaper. De eter enker ut av huset og holder lange bønner for syns skyld. Men de skal få desto hardere dom.” Jesus så opp og la merke til hvordan de rike la sine gaver i tempelkisten. Da fikk han se en fattig enke legge to småmynter i den, og han sa: “Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre. For alle de andre la gaver i kisten av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.”
Her møter vi en som vurderer annerledes. Jesus setter alt i et annet perspektiv. Mennesket vil lett sette seg selv i sentrum. Vi har det synlige for øyet. Vi ønsker å imponere. Bli best så det synes!
Teksten i dag er en advarsel til Jesu disipler også i vår tid. Kanskje mer aktuell en noen gang.
Guds ord peker i en annen retning. Det er det vi ser på som vil prege oss. Hva er vårt øye opptatt av. Paulus gi oss en påminnelse om i hvilken retning vi skal se; 2 Kor 4,18 «Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.» Det er snakk om noe som er utenfor oss selv. Jesu virkelighetsforståelse er annerledes. Han møter sine med å si i Mark 10,31 Men mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første.»
Teksten i dag er et kall til omvendelse. Hjertets omvendelse, ikke en ytre staffasje som imponerer mennesker. Menneskelig religiøsitet er en snare som de skriftlærde var fanget i. Det ytre ble viktigere enn det indre liv.
Så gir dette tekstavsnittet et forbilde som peker ut over den fattige enken. Hun blir et bilde på ham som ga seg selv for oss og som kan skape det annerledes livet som teksten peker mot. Den erfaring hadde apostlene Paulus fått del og det gir han videre; Gal 2,20 «Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg.»
Teksten for denne søndagen er ikke en appell om å ta seg sammen. Den er ett kall om å la seg møte av ham som gir nytt liv, ikke bare ny væremåte. Han som kan skape den innvendige forandring var kommet. Det så de skriftlærde ikke. De som var satt til å forvalte Herrens ord var selv forblindet i sin egen navlebeskuelse. Jes 43,19 «Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.»
.
Jesus selv gav avkall på all rikdom for at vi skulle bli rike ham. Det er evangelium! Det kan skape forandring.
