Hjem - 17. Søndag i teenighetstiden.

17. Søndag i teenighetstiden.

11 min lest
0
0
1,039

dsc00878Joh 11,17-46

Da Jesus kom fram, fikk han vite at Lasarus alt hadde ligget fire dager i graven. Betania ligger like ved Jerusalem, omtrent femten stadier fra byen,  og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren.  Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme. Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død.  Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.»  «Din bror skal stå opp», sier Jesus.  «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag», sier Marta. Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.  Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»  «Ja, Herre», sier hun, «jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.»
  Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i all stillhet på sin søster Maria og sa til henne: «Mesteren er her og spør etter deg.»  Da Maria hørte det, sto hun straks opp og gikk ut til ham.  Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var fremdeles der Marta hadde møtt ham.  Jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg og gikk ut. De fulgte etter fordi de trodde at hun ville gå til graven for å gråte der.
  Da Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, kastet hun seg ned for føttene hans og sa: «Herre, hadde du vært her, ville ikke broren min vært død.»  Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet i sitt innerste,  og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» «Herre, kom og se», sa de.  Jesus gråt.  «Se hvor glad han var i ham», sa jødene.  Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også ha hindret at denne mannen døde?» Jesus ble igjen opprørt og gikk bort til graven. Det var en hule, og det lå en stein foran åpningen.  Jesus sier: «Ta steinen bort!» «Herre», sier Marta, den dødes søster, «det lukter alt av ham. Han har jo ligget fire dager i graven.»  Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?»  Så tok de bort steinen. Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg.  Jeg vet at du alltid hører meg. Men jeg sier dette på grunn av alt folket som står omkring, så de skal tro at du har sendt meg.»  Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!»  Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et tørkle bundet over ansiktet. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå!»  Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham.  Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort.

 

TIDLIG VÅRTEGN

Om en kvist skyter skudd på høsten, tenker vi at dette er ikke som det skal være. Vinteren står snart for døren, og det er lenge til det er vår og løvtrærne igjen folder seg ut i grønt.

Når Lasarus kommer ut av graven, er det vårtegn på høsten. I en verden hvor døden har det siste ordet, lyder et ord fra Jesus, og døden må gi fra seg sitt bytte. Men høst og vinter venter, og Lasarus endte sine dager i graven. De årene Jesus gav ham, var ikke den nye tids gjennombrudd, men et varsel om at han nå er kommet som er dødens overmann. Når Jesus taler, er det livets ord som lyder. I møte med Jesus må døden vike.

Det er mange poenger å hente fra beretningen om Jesus som oppvekker Lasarus. At han drøyde, og ikke kom så raskt som søstrene hans håpet, er noe mange har opplevd. Bønnesvaret kommer slett ikke alltid slik og så raskt som vi ønsker. Troen må lære seg å vente, å hvile i tillit til at min sak ligger i Guds hånd, selv om svaret drøyer. For noen drøyer det svært lenge, og vi trenger hverandre som medvandrere og byrdebærere når veien er på det bratteste. Slik var det for Marta og Maria. Naboer og venner var der for å trøste dem i sorgen.

Utenfor graven brast Jesus i gråt. Var det i sorg over Lasarus?  Kanskje sørget han over dem som viste den forskrevne deltagelse  – uten å kjenne det håp Jesus forkynte? Eller var det møtet med døden selv som kalte fram tårene hos ham som vet hva den evige død innebærer? Jesus utenfor graven: Livet og døden møtes.

Først og fremst må vi på denne søndagen løfte fram livet, håpet og seieren. Det kommer en vår! Et knoppskyting på høsten tar ikke bort vinteren. Men det er et varsel om at våren en gang kommer. Lasarus er et vårtegn om høsten. Hans oppstandelse forteller om livets seier, om Ham som er sterkere enn døden. Den avgjørende seier over døden ble vunnet da Jesus selv stod opp av graven. Det er påskemorgen som gir oss visshet om at det venter en oppstandelse og liv på en nyskapt jord. Men det som skjedde med Lasarus er et varsel om at noe enda større er underveis.

Svein Granerud

Last flere relaterte artikkler
Last flere av Svein Granerud
  • Alt har sin tid

    Jeg må bare si at boken Forkynneren i bibelen er ikke den boken jeg leser mest. Men i en m…
  • Salmene

    Jeg elsker salmenes bok i bibelen. Da jeg leste dagens vers, måtte jeg bare ha det med. Te…
  • Lys fra mørket

    Har du sett Jesu kjærlighet lyse ut av et menneske. Det har jeg. Og det gjorde noe med meg…
Last flere inn -

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Se også

Langfredag

Langfredag – 29.03.2024 Mark 14,26-15,37 Bilde av Curdin Jesus forutsier Peters forn…