Påskedag

6 min lest
0
0
87

tre1 Luk 24.1-9

Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.  Da så de at steinen var rullet fra graven.  Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp.  De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær.  Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?  Han er ikke her, han er stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea:  ‘Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.’» Da husket de hans ord.  Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.

 

Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? – De var ikke helt på plass, kvinnene som stod der i graven og hadde salvekrukken klar. Gravrøverier hadde de kanskje hørt om. Men her stod plutselig to engleskikkelser og fortalte at han de skulle salve, var stått opp fra de døde. Noen og enhver hadde vel blitt forferdet. Lukas navngir ikke kvinnene i første omgang, men i v 10 forteller han at det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, som sammen med de andre kvinnene fortalte dette til apostlene. Om «de andre kvinnene» var med til graven, går ikke fram. Men det var i følge Lukas flere kvinner som var de første budbærere om Jesu oppstandelse. Noe større enn å få dele med andre at Jesus lever, kan neppe tenkes. Det ligger nær å låne Johan Halmrast´s ord:

Han lever og jeg skal få bringe hans venner det salige ord, 

 tenk jeg som er ringest blant ringe, den minste han kjenner på jord.   

Tenk jeg skal han hilsen frembære, å kunne jeg synge det ut,  

 mer kunne ei engler begjære enn gå med så salig et bud!

 

Englene minner kvinnene om at Jesus hadde fortalt dem (= disiplene og kretsen rundt Jesus) at han skulle overgis i synderes hender, korsfestes og oppstå på den tredje dagen, (v 6f). Det er tydelig viktig å få fram at det som har skjedd var noe Jesus visste om, noe som på forhånd var bestemt. Lenger ut i kap 24 forteller Lukas om de to disiplene som på vei hjem til Emmaus fikk følge av Jesus, som viste dem hvordan «alle skriftene» (= GT) forteller at Messias måtte dø. Så etter hvert forstår disiplene at det var lite de hadde forstått. Selv tre år sammen med Jesus, hadde ikke åpnet øyne  og forstand for at Jesu frelsesverk skulle fullføres med «nakent kors og åpen grav» som seierstegn.

For oss er det godt om vi kan forsøke å sette oss inn i deres situasjon som først møtte budskapet om at Jesus stod opp fra graven. Og enda viktigere om vi kan dele den glede som snart overtok plassen etter frykt og forferdelse. Med pinsens utrustning gikk Jesu disipler ut  blant meneskene og fortalte om ham som er verdens frelser, han som seiret over døden og vil gi liv til alle som tar imot ham

Leder Normisjon Norge, Prest.

Last flere relaterte artikkler
  • innsjo-soloppgang-solnedgang4

    Påskenatt – ottesang

      Mark. 16,1-8 Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og …
  • Jesus i bønn

    Kristi Himmelfartsdag

    Joh 17,1-5 Da Jesus hadde sagt dette, løftet han blikket mot himmelen og sa:         «Far,…
  • Illustrasjon 3 advent 1291569853

    3. Søndag i advent – Troverdige vitnesbyrd

    Joh 5,31-36 Dersom jeg vitner om meg selv, er mitt vitneutsagn ikke gyldig. Men det er en …
Last flere av Svein Granerud
Last flere inn Søndagskommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Se også

Mikkelsmesse.

  Mikkelsmesse var ein viktig festdag i katolsk tid, av fleire grunnar. Dagen vart fe…