Tekst: Silje Elisabeth Dammann
Tomt og meningsløst. Kanskje var det akkurat det disiplene følte dagen etter Jesu død på korset. Han de trodde var kongen, Messias og Seierherre, var død og begravet. Hva nå?
De ble nok usikre og redde fordi ting hadde skjedd på en annen måte enn de mest sannsynlig forventet. Det virket jo nå som om dette hadde gått skikkelig dårlig. Eller?
Gud visste hva han drev med, dette var hans plan. Jesus hadde til og med sagt tidligere at:
²Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far.² (Joh 10,18)
Det er ikke alltid like lett å stole på Gud når vi ikke merker at han er der. Når han ikke svarer på en bønn slik vi tror er best, eller slik det skjedde sist, er det fort gjort å tenke at han ikke bryr seg om å hjelpe.
Greia er bare det at Gud har så mange måter å gjøre ting på. Han ser det store bildet og han ser hva som er best for oss. Og i etterkant ser kanskje vi det også. Det er bare fryktelig vanskelig midt i den tøffe perioden eller i den lange ventetiden. Men Gud er trofast og svikter ikke. Og hans løfter, som vi kan lese i Bibelen, står fast. Noen ganger må vi bare velge å tro det, selv om vi ikke føler det eller ser det. Det vi kan vite er at han er med oss og han er for oss. Deg og!
Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje (Rom 8,28).
Hosea 6
Den tredje dagen
Kom, la oss vende om til Herren!
For han rev i stykker, men vil helbrede oss,
han slo, men vil forbinde oss.
Han gjør oss levende etter to dager,
den tredje dagen reiser han oss opp,
så vi kan leve for hans ansikt.
La oss lære å kjenne Herren,
la oss jage etter å kjenne ham!
Sikkert som soloppgangen kommer han,
han kommer til oss lik regnet,
lik vårregnet som væter jorden.
Hva skal jeg gjøre med deg?
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim?
Hva skal jeg gjøre med deg, Juda?
Kjærligheten deres er som en morgensky,
lik dugg som blir tidlig borte.
Derfor har jeg hugget dem ned ved profetene,
drept dem med ord fra min munn.
Min dom skal gå opp som lyset.
For jeg vil ha kjærlighet, ikke slaktoffer,
gudskjennskap framfor brennoffer.
De brøt pakten i Adam,
der var de troløse mot meg.
Gilead er en forbryterby,
full av blodspor.
Presteflokken ligner røvere
som venter på folk,
de myrder på veien til Sikem.
Ja, skamløs gjerning har de gjort.
I Israels hus har jeg sett grufulle ting.
Der driver Efraim hor,
der gjør Israel seg uren.
Også for deg, Juda,
er det fastsatt en høst.
Israel svikter
Når jeg vender skjebnen for mitt folk, (les videre i kapittel 7)
