20. søndag i treenighetstiden

Matt 18,1-18

Nettopp da kom disiplene og spurte Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?» Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem  og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.
    Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp.
     Ve denne verden som lokker til fall! Forførelsene må komme, men ve det mennesket som de kommer fra!
     Om hånden eller foten din lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå lemlestet eller halt inn til livet enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild. Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha begge øyne og kastes i helvetes ild.  Pass dere for å forakte en eneste av disse små! For jeg sier dere: De har sine engler i himmelen som alltid ser min himmelske Fars ansikt. *Menneskesønnen er jo kommet for å berge de bortkomne.

Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, lar han ikke da de nittini være igjen i fjellet og går og leter etter den som er kommet på avveier? Og skulle han finne den – sannelig, jeg sier dere: Da gleder han seg mer over denne ene enn over de nittini som ikke har gått seg vill.  Slik vil heller ikke deres Far i himmelen at en eneste av disse små skal gå tapt. 

Dersom din bror gjør en synd *mot deg•, så gå til ham og still ham til ansvar på tomannshånd. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror. Men hvis han ikke hører, skal du ta med deg en eller to andre, for etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak være avgjort.  Hvis han ikke hører på dem heller, skal du si det til menigheten. Men hvis han ikke engang vil høre på menigheten, skal han være som en hedning eller toller for deg.
     Sannelig, jeg sier dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen.

I søndagens tekst øser Jesus ut Guds farshjerte. Ved å lese teksten kan vi se for oss kjente bilder fra barndommen av engler som går og passer på de små barna. På grunn av denne sterke kjærligheten Far har til oss, vil det også naturligvis komme advarsler og formaninger.

V1-5: Himmelriket og de små

I dette avsnittet stiller han barna på lik linje med voksne. Det gjorde man ikke nødvendigvis på den tiden. Selv om barn var en velsignelse, var det mer i framtiden siden de kunne forsørge familien og føre den videre. Mens de ennå var barn, kunne de lett bli sett på som en utgiftspost og en byrde. Jesus gjør barna til et eksempel for alle når det gjelder å komme inn i himmelriket. Kanskje nettopp fordi de ikke bidrar på samme måte som voksne. At de er så gode på å ta imot alt de får, og stoler på at andre forsørger dem. Evangeliet  handler nettopp om å ta imot det Gud gir – nåde og tilgivelse – uten å gi noe tilbake til ham. Samtidig understreker han barnas egenverdi ved å si at barna er også vår neste (v.5).

V.6-9: Forførelser og fristelser

Alvorlighetsgraden av å gjøre det motsatte er stor. Nemlig å føre “de små” bort fra Gud. Verden er full av fristelser som fører oss til fall. Her handler det om å se vårt ansvar både for vårt eget liv og for andres. Vi kan føre andre til fall og bort fra Gud, og vi står selv i den samme faren. Mange argumenterer med at vi bestemmer selv hva som er rett og galt, og at det dessuten er en menneskerett at jeg får leve som jeg selv vil, selv om det strider mot Guds ord. Her sier Jesus det motsatte: Du må kanskje ofre mye for å ikke bli stilt utenfor Guds nåde.

V.10-14: Sauen som gikk seg vill

Hva er da vårt oppdrag? Vi har det samme oppdraget som Jesus selv: berge de bortkomne (v.11). Lignelsen om den bortkomne sauen er kjent for mange. Det handler om å gjenfinne tapte verdier. Derfor må man først se på “disse små” som verdier (v.10), og ikke forakte dem. Vi må se dem som Gud ser dem. Han vil ikke at en eneste av dem skal gå tapt.

V.15-18: Når en bror synder

Det er likevel ikke til å komme unna at mange av “disse små” er drittunger. Og er du som jeg kan du nok regne deg selv blant dem. Men om dem vi skal berge gjør synd og steller seg utenfor, hvordan takler vi det? Jesu 3-punkts plan handler om å hjelpe andre til å synliggjøre det viktigste problemet i folks liv. I stedet for å overse min venns synd, så snakk om det på tomannshånd. Hører han ikke så ta med en eller to andre. På Jesu tid var det slik man inngikk kontrakter. Meningen her betyr å undersøke om dette er noe han kan skrive under på selv, noe han eller hun virkelig har bestemt seg for å gjøre, og ikke bare et innfall. Menigheten er som de troenes familie, og som siste utvei må spørsmålet bli hvor vidt din bror ikke ønsker å være en del av familien. Mange forsvinner fra menigheten og glir bort på grunn av man velger en måte å leve på som er i strid med Guds vilje. Da skal han være som en hedning for deg. Og hva gjør vi med hedninger? Det er dem kirken er kommet for å berge. Vi bryter ikke kontakten, men forholdet er endret fra det å være bror til å bli en vi går med evangeliet til. For Gud vil ikke at en eneste av de små skal gå tapt.