Joh 5,31-36
Dersom jeg vitner om meg selv, er mitt vitneutsagn ikke gyldig. Men det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at hans vitneutsagn om meg er sant. Dere sendte bud til Johannes, og han har vitnet for sannheten. Men jeg er ikke avhengig av at noe menneske vitner om meg. Dette sier jeg for at dere skal bli frelst. Johannes var en brennende og skinnende lampe, og for en tid ville dere glede dere i lyset fra ham.
Men jeg har et sterkere vitneutsagn enn det Johannes ga: de gjerningene Far har gitt meg å fullføre. Og det er disse gjerningene jeg gjør, som vitner om at Far har sendt meg.
Hva er troverdige vitnesbyrd om Jesus? – Det er temaet 3. søndag i advent. Jesus er i harde konfrontasjoner med jødene, som tidligere i kapitlet (v 16 – 18) begynte å forfølge ham. Når Johannes-evangeliet taler om «jødene», er det trolig tenkt på lederne, de som de andre evangeliene omtaler som «fariseerne og de skriftlærde». At Jesus kaller seg Menneskesønnen og Sønnen, er for dem provoserende. Derfor vil Jesus vise dem hvorfor de skal ha tiltro til det han sier om seg selv. I retten skulle det være to vitner for at en sak skulle ha troverdighet (5 Mos 19,15). Eget vitnesbyrd om seg selv, er ikke rettskraftig. Jesus går inn på tankegangen, og minner dem om at «det er en annen som vitner om meg» (v 32) Her tenker Jesus på Faderen, jfr v 37. Og så minner han dem også på Døperen Johannes, som de selv sendte bud på (1,19). Døperen vitner sant.
Egentlig er det ikke mennesker gitt å vitne troverdig om Jesus. Han er Gud, og intet menneske kjenner dybden i hans vesen. Likevel lar Jesus døperens vitnesbyrd telle med. Han var som et skinnende lys, og derfor var det mange som lyttet til ham. Men viktigere er det at de ser de gjerningene Jesus gjør. Det Jesus gjør, og de ord som han taler sammen med gjerningene – alt vitner om at han er sendt fra Gud og er den han sier han er (se også 10,37f).
Hva er budskapet til oss, i 2015? Det er det samme som den gang. Jesus gjerninger vitner om hvem han er. Men vi kan da ikke se Jesu gjerninger? Jo visst kan vi det. Gjennom troens vandring med Jesus får vi fra tid til annen opplevelser og erfaringer som forteller at han er der. Bønnesvar, medmenneskers godhet, Den hellige ånds nærvær og utrustning – på mange måter kan jeg oppleve Jesu gjerninger i mitt liv, eller lytte til hva andre har opplevd. Tenk bare på hva det førte til da kvinnen fra Sykar kom tilbake til landsbyen og fortalte hvordan alt var forandret etter møtet med Jesus! (Joh 4). «Glem ikke alle hans velgjerninger!» sier David i Salme 103, v2. Vi skal lese om Jesu gjerninger i Bibelen. Men vi skal også øve os i å gjenkjenne Jesu gjerninger i vårt eget liv, og lytte til hvilke erfaringer andre deler. Slik blir vi værende blant dem som ikke tviler på at Jesus er den han utgir seg for å være.
På 3. søndag i advent skal vi rette blikket framover mot Jesu første gjerning: å komme til verden som en av oss, for å dele våre kår og være et sant menneske. Og så kan også adventtiden være en tid hvor selv mitt liv kan fortelle noe om hvem Jesus er. Jeg er ikke Døperen Johannes, men også jeg kan vitne!
