Lukas 16, 19-31
Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans.
Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. ‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»
Jesus retter ofte oppmerksomheten mot den kristnes liv. Alvoret ligger i at det er en sammenheng mellom dette livet og det som venter bak død og grav. Den som i dette livet har nok med sin rikdom og ikke slipper inn i sitt hjerte verken Gud eller mennesker, er å ligne med denne rike mannen og den rike bonde, som Bibelen forteller om. Begge fikk smertelig oppleve at «det er ikke det en eier, som gir livet». Luk. 12.
Rikdom og bekymringer kan så lett kvele livet i Gud. Derfor gjelder det om å være rik i Gud.
Liknelsen om den rike mannen og Lasarus, som Jesus fortalte for over 2000 år siden går like inn i vår hverdag. Liknelsen er full av kontraster. 2 mennesker lever side om side i denne verden. Den ene i overflod, den andre i ytterste nød. Den rike kler seg i purpur og fineste lin. Lasarus derimot, ligger full av verkende sår utenfor porten og metter seg av smulene fra den rikes bord. Mens den rike mannen lever i fest og glede, er hunden som slikker sårene hans den eneste trøst og sosiale kontakt Lasarus har.
Den rike viste ingen omsorg for den fattige og delte ikke av sin overflod. Han manglet rett og slett medlidenhet. Det gjør ikke saken bedre at begge tilhørte samme folk, med Guds klare befalinger om hvordan man skal dra omsorg for hverandre.
Det er mest uforpliktende og behagelig å «skritte over» når det er noen som ligger på vår vei, og jeg gjør det så altfor ofte. Det gis oss en alvorlig advarsel om å ta Gud på alvor.
Det ligger en fristelse og fare i å misbruke evangeliet på en måte som fritar oss fra å ta Guds ord om nestekjærligheten alvorlig.
«Ser du en sønderknust sjel på din vei, gå ikke kald forbi!»
«Men den som ser en bror lide nød og lukker hjertet til for ham når han selv har mer enn nok å leve av, hvordan kan ha Guds kjærlighet i seg?» 1. Joh. 3,17.
Lasarus er alltid innen rekkevidde. «Den fattige har dere alltid hos dere», sier Jesus. Den som glemmer sin neste, er under Guds dom. Det er derfor så viktig alltid å leve i Guds nåde og tilgivelse!
