Lukas 18,9-14. 
Til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen: «To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’ Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»
«Bot og bedring» er et kjent norsk uttrykk. Men det ville være sørgelig om noen mener at denne dagens budskap skulle være at du får ta deg sammen og forbedre deg, bli et bedre menneske.
I den eksempelfortellingen Jesus gir oss møter vi jo en fariséer, en mann som utvilsomt var et meget bra menneske. Han var ærlig i pengesaker, rettferdig mot andre og hadde orden i sitt familieliv. I tillegg var han religiøs, gav en tiendedel av sin inntekt til tempelet og fastet to ganger i uken. Sammenlignet med den andre mannen som stod der, tolleren, var han helt sikkert mye mer moralsk og anstendig. For tollerne hadde et dårlig rykte. Det samarbeidet med okkupasjonsmakten, romerne, og sannsynlig vis det var ikke fritt for at de stakk noe av pengene de innkasserte i egne lommer. Men det ser ut til at Jesus hadde spesiell godhet for tollerne. Tolleren vi møter her, han står i templet og ber bare Gud om tilgivelse og nåde. Jesus sier at det var tolleren som gikk hjem og hadde sin sak med Gud i orden, ikke fariseeren.
Hvorfor?
Fariséeren satset alt på det han selv gjorde, var selvsikker og takket Gud for at han ikke var som andre. Han så ned på andre, også på tolleren som stod nede ved døren. Tolleren visste at han trengte Guds tilgivelse og nåde. Lukas forteller at syndere og tollerne holdt seg nær til Jesus for å høre på ham. Det er dette som gir bots- og bønnedagen mening. Det er ikke en dag for anger og ergrelse for alt det gale og dumme vi har gjort, men en dag da vi skal være ærlige mot oss selv. Da kan vi også innse at det Jesus har gjort, som veier tyngre enn alle våre feil og synder. Bots- og bønnedag er en dag da vi enda en gang skal lære å holde oss nær til Jesus. Da får vi inspirasjon og krefter til å rydde ut av vårt liv det som ikke rett og godt. Dagen er ikke bare en botsdag, men også en bønnedag, da vi kan be som den gode tolleren gjorde.
