Luk 14,12-14
Han sa også et ord til verten: «Når du skal ha gjester til middag eller kveldsmåltid, skal du ikke be venner eller søsken eller slektninger eller rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld. Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og uføre, lamme og blinde. Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få lønn for dette når de rettferdige står opp fra de døde.»
Min gamle far sa ofte: «Alle er like, men noen er mer like enn andre.» Det var sagt med et lite smil, men det lå alvor bak ordene. I det sosialdemokratiske Norge vet vi at alle er like, men i praksis er det nok dessverre ofte slik at noen er mer like enn andre. De har posisjon og penger, og vi står fort på tærne for dem. Det er ekstra gildt når vi hører med i kretsen rundt dem.
I Jakobs brev skriver Jesu bror Jakob om dette: «Sett at det kommer to menn inn i forsamlingen deres, den ene i staselige klær og med gullring på fingeren, den andre fattig og i skitne klær. Så legger dere merke til ham med de staselige klærne og sier: «Vær så god, her er en god plass», men til den fattige: «Du kan stå der!» eller: «Sett deg her ved føttene mine!» Har dere ikke da skapt et skille blant dere?» Jak 2,2-4
I disse årene får vi prøvd våre holdninger i møte med romfolk og andre tiggere. Hvor blir det av respekten for det enkelte menneske når vi ikke er i stand til å gi plass til de fattigste? Bibelen sier at alle mennesker er skapt i Guds bilde og at det er Jesus som møter meg i min neste. Der det går opp for oss er det ikke mulig å gjøre forskjell på folk.
Jesus konkretiserer det i spørsmålet om hvem vi inviterer hjem. Ber vi bare dem som kan be oss igjen, eller har vi rom også for dem som ikke har mulighet for å invitere igjen? Guds kjærlighet er praktisk. Den er ikke opptatt med følelser først, men med handling. Og her er nestekjærlighetens program: Se alle, både rike og fattige, se deres verdi i Guds øyne. Kjemp for rettferdighet for de som ingenting har og gi dem rom i fellesskapet, ikke bare i 1. mai-parolene, men i hverdagens omsorg. Det er Kristi kjærlighet omsatt i tid og rom.
