Skjærtorsdag 18. april 2019
Joh 13,1-17
Det var like før påskehøytiden, og Jesus
visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden og til
sin Far. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt
til det siste.
De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon
Iskariot, den tanken i hjertet at han skulle forråde ham. Jesus visste at Far hadde gitt alt i hans hånd, og at han var
utgått fra Gud og gikk til Gud. Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg
kappen, tar et linklede og binder det om seg. Så heller han vann i et fat og
begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde
rundt livet. Han kommer til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine
føtter?» Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke
nå, men du skal forstå det siden.» «Aldri i evighet
skal du vaske føttene mine», sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har du
ingen del i meg», svarte Jesus. Da sier Peter: «Herre,
ikke bare føttene, men hendene og hodet også!» Jesus
sier til ham: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene.
Dere er rene – men ikke alle.» For han visste hvem som skulle forråde ham.
Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok
han plass ved bordet igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort
for dere? Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg
er det. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder
også dere å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg
har gjort mot dere, skal også dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere:
Tjeneren er ikke større enn herren sin, og utsendingen er ikke større enn han
som har sendt ham. Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør
det.
Kjærlighetens gave og oppgave
Det er høytid og alvor over begynnelsen av denne beretning. Jesus står ved høydepunktet av sin gjerning. Det gjelder slektens frelse. Nå skal han gi livet sitt som sonoffer for hele slekten. Derfor blir det en så overraskende overgang når den høytidelige innledning fortsetter med at Jesus reiser seg fra måltidet – og begynner å vaske føtter. Hva i all verden mener han med det? Er det noe å bruke tid på nå?
Han kom for å rense og tilgi
Og det er tydelig at det er det. Så overraskende overgangen er, så meningsfull er den. Det er en tegnhandling som peker mot korset. Derfor er han kommet for å rense svarte disippelføtter og fram for alt svarte og urene hjerter. «Det jeg gjør forstår dere ikke nå», sier han. Og det gjorde de ikke. Men i neste omgang etter kors og oppstandelse falt lyset over det som skjedde. Han var kommet for å rense og tilgi. Fotvaskingen er forbilde på korsets offer. Han ga seg selv for alle.
Tjene andre
Samtidig er det et kall til tjeneste i Jesu følge. Som han opptrådte denne kvelden, er vi kalt til å opptre i møte med hverandre. Hans kjærlighet setter oss fri til å tjene hverandre. Så alt for lett venter vi på at de andre skal tjene oss. Nei, å være disippel er å være tilfreds med å være den minste, den som tjener. I Guds rike er den størst som er villig til å være minst. Hver dag gir oss nye muligheter til å tjene de som omgir oss. I lys av hans tjeneste for deg, gå av sted og vær til stede for de andre.
