Palmesøndag 14. april 2019
Joh 12,1-13.
Seks dager før påske kom Jesus til Betania der
Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde. Der ble det holdt et
festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords
sammen med ham. Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den
salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av
duften. Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham:
«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til
de fattige?» Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi
han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det
som ble lagt i den. Men Jesus sa: «La henne være! Hun har spart salven til den
dagen jeg skal begraves. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere
ikke alltid.»
Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i
Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus,
som han hadde vekket opp fra de døde. Da la overprestene planer om å drepe
Lasarus også. For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på
Jesus. Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus
var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham,
og de ropte:
Hosianna!
Velsignet er han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!
Det var spenning i luften i Betania denne dagen, 6 dager før den dramatiske påsken. Folk stimlet sammen for å se både Jesus og Lasarus som var blitt vekket opp fra graven. Jødenes ledere var innbitte og rasende over at så mange stilte opp og trodde på forføreren Jesus. Nå ville de helst drepe dem begge to. De ville ha slutt på denne skrekkelige villfarelsen. Men gjestebudet, som antagelig var i huset til Simon den spedalske, gikk sin gang. Vi må regne med at de som satt til bords, gledet seg, både over å ha Jesus der igjen og at Lasarus satt der, frisk og rask.
Så mye å takke Jesus for
Så skjer det som gjør at vi har hørt om dette gjestebudet. Maria, søsteren til Lasarus kommer inn med en meget kostbar salve. Hun går til handling.
Jeg spør meg: Hva drev deg, Maria? Hva tenkte du på da du helte ut salve for 300 denarer, salve verdt en årslønn, ut over Jesu føtter? Da den vidunderlige duften fylte huset og du løsnet ditt hår og tørket vekk det som ikke hadde trukket inn i huden til din Mester? Hadde du drømt om å bruke denne verdifulle salven til noe helt spesielt? Forsto du at nå var denne helt spesielle anledningen kommet? Hadde du øre og øye for de kritiske spørsmålene? Skepsisen. Var det ikke i overkant spandabelt og egentlig overflødig, selv om du hadde veldig mye å takke Jesus for? Jesus hadde vist deg respekt og lært deg om Guds rike. Han hadde forsvart deg den gangen du satte deg ved hans føtter og lyttet i stedet for å hjelpe din travle søster (Luk 10,42) Og han hadde vist seg som selve dødens overmann da din bror Lasarus kom levende ut fra graven – etter 4 dager i dødens favntak der inne. Du hadde mye å takke Jesus for. Du elsket ham, og du øste ut det mest dyrebare du eide.
Et ledd i Guds plan
Men hva du antagelig ikke visste, var at det du gjorde, betydde spesielt mye for Jesus. Han visste hva han var på vei til: sin egen begravelse. Og før det: lidelse, kors og død. Dømt som en simpel forbryter Ikke for sine egne straffbare handlinger, men for dine og våre alles synder. Han grudde seg forferdelig for det som lå foran. Men din salve styrket ham på den tunge veien. Den ble et tegn på at død og begravelse var et ledd i Guds plan, en plan han hadde sagt ja til og skulle følge til siste slutt.
Jesus er verdt mine mest verdifulle gaver På denne palmesøndagen ønsker jeg å lære av Maria: Jesus er verdt mine mest verdifulle gaver. Han vil først og fremst ha mitt liv, min tro og kjærlighet. I hengivenhet til min Mester vil jeg se de fattige som vi alltid har hos oss, slik han sa. Jeg vil be om å bli oppglødet av hennes eksempel og hylle ham. Han som er kongen på eselfolen, forutsagt i Skriftene, død for verdens synder og reist opp som dødens overmann. Hosianna, velsignet være han
