Joh 12,20–33:
Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære.
Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.»
Mengden som sto omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres. Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.
Det er fastelavnssøndag. Fastelavn er et ord som stammer fra det nedertyske ordet for «kvelden før fasten», det vil si de siste tre dagene før fastetiden. Prekenteksten er fra Johannes 12. Det var påske i Jerusalem og mange var kommet fra forskjellige folkeslag for å være med og tilbe på den jødiske høytiden. Jesus hadde nettopp ridd inn i Jerusalem på et esel. Han hadde latt seg hylle av folkemengden som ropte: ”Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge!”
Det står at disiplene ikke skjønte dette med det samme: ”Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.”
Jesus var i ferd med å bli herliggjort, men det var en herliggjørelse som gikk nedover før det gikk rett oppover. Det var en herliggjørelse som gikk veien gjennom fornedrelse, død og så oppstandelse.
Det var noen grekere tilstede på høytiden. De ville gjerne se Jesus. Filip og Andreas formidlet spørsmålet til Jesus. Det var da Jesus sa at timen var kommet da Menneskesønnen skulle bli herliggjort. Han sammenlignet det som skulle skje med ham med hvetekornet som legges i jorden for å dø slik at det kan vokse opp mange nye korn og bli rik frukt.
Jesu svar til grekerne var ja, men vent først. Ja, dere skal få se meg, men først må jeg lide og dø. Han sa: ”Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.” Det var et tydelig svar om at Han etter sin død og oppstandelse skulle bli sett, kjent og trodd blant alle folkeslag. Etter oppstandelsen og før himmelfarten (50 dagers periode) viste Jesus seg for disiplene mange ganger og på mange måter og han gav dem misjonsbefalingen ved 5 forskjellige anledninger. Den mest kjente er fra Matt. 28 da han stod frem og sa at Han hadde fått all makt i himmel og på jord og at de skulle gå ut til alle folkeslag og gjøre dem til disipler.
Etter at de hadde fått Ånden på pinsedag forkynte de frimodig og gikk ut i misjon. Tomas kom så langt som India. De fulgte alle ”hvetekornets lov”, d.v.s. at de var villige til å lide og dø for evangeliet. De fulgte virkelig opp de ordene Jesus sa: ”Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære.”
Det er dette vi alle er kalt til: Å tro på Jesus, følge Jesus, tjene Jesus som vitner og være villige til å miste liv og ære for å bli berget og få det evige liv.
