Luk 5,1-11
En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn. Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten. Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garn til fangst.» «Mester», svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn.» Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne. De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.
Jesus fanger mennesker
Vi møter i teksten en mann som er fortvilet. Han har hørt Jesus tale og han er blitt utfordret til å fiske der det vanligvis ikke er fisk. Tidspunktet for fisket er heller ikke det rette. Hans yrkesstolthet er berørt. Men av en eller annen grunn våger han å si ”på ditt ord vil jeg sette garn”. Han setter med andre sitt eget til side og handler på Jesu ord!
Da gjør han en ny erfaring. Jesu ord når lengst. Det fører til at Jesus går fra å være ”mester” til å bli ”Herre”. Det er smertefullt for Peter. Alle hans kvalifikasjoner er tilsidesatt. Peter opplever at han og Jesus ikke passer sammen. Han har jo ikke lenger noe å vise til av verdi! Trodde han. Men uten å vite det selv er nå blitt brukbar for Jesus. Det er bare de tomme hender som kan følge Jesus.
Denne Peter sin erfaring i møte med Jesus gjentar seg siden ofte. Peter søker gang på gang å bygge sin egen kompetanse. Han deltar senere i diskusjon om hvem som er den største av disiplene, han råder Jesus til ikke å gå lidelsens vei og han fremhever seg selv som den som aldri skal svikte Jesus.
Vi sier ofte at Gud har mer å gi og så glemmer vi at Gud har mer å plukke fra oss! Det er når Guds ord konfronterer oss med vår synd, og vi erkjenner den at vi blir mer avhengig av Jesus. De kan han forme vårt liv til sann ydmykhet.
Peter var ofte på kollisjonskurs med Jesus. Men Jesus forlot ham aldri. Derfor kunne Peter ved neste fiskefangst etter Jesus oppstandelse svare ”Herre du vet alt, du vet at jeg har deg kjær” Joh 21,17. Peter hadde sviktet, Jesus hadde seiret. Jesus seier ble Peter sin seier. Da var han sterk.
Når Jesus fanger mennesker viser han dem sin syndeskyld slik at avstanden mellom deres liv og Jesu liv blir stor, ja uoverstigelig. I denne situasjon kan du ta imot det Han har gjort for deg. Jesus seier over død og grav blir din og min seier. Det er et salig bytte. Har du fått del i det? Jesus sier: ”Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort” Joh 6,37.
Å være fanget av Jesus er få del i den fullkomne frihet!
