Luk.2.1-20 
Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
«Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden
blant mennesker Gud har glede i!»
Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.
Mange var på vandring.
Keiser Augustus hadde befalt at hele verden skulle innskrives i manntall.
Josef og Maria var på vei til Betlehem. Maria ventet barn. Det var ikke husrom for dem i Betlehem. Maria fødte og la barnet i en krybbe.
Vi møter kontraster i det vi leser. På den ene side– keiseren. Han ga ordre! Han hadde makt. Alle fulgte ordren.
På den annen side – den unge piken Maria og barnet hun fødte. Barnet har makt til å gi oss alle fred med Gud i våre hjerter. Dette er julens glede og gave til hver enkelt av oss.
Det er stor forskjell mellom juleevangeliet og et eventyr. Eventyr begynner: ” Det var en gang”. Juleevangeliets begynnelse er: ”Det skjedde i de dager”
Det skjedde betyr at det som berettes er sant.
Det skjedde i de dager da Augustus var keiser i Romerriket og Kvirinius var landshøvding i Syria. Juleevangeliet er beretningen om at det skjedde, at Jesus ble født. Hendelsen – fødselen – er tidsbestemt.
Det som skjedde er at Gud kom oss mennesker nær på jorden. Gud ble i Jesus som en av oss. Dette ble bekreftet av engleskaren ute på marken: ” Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i”.
Juleevangeliet er fortellingen som beretter om både ”mye himmel” og ”mye jord”. Maria var sikkert skuffet over at det ikke var rom for henne i Betlehem – et rom hvor hun kunne føde Jesus. Stedet hvor hun fødte viser imidlertid med all tydelighet at Gud ville komme inn i verden under de samme kår som oss. Han kom for å vinne tilbake våre hjerter. Gud var blitt menneske.
Det skjedde i de dager. Det skjer igjen- derfor feirer vi igjen jul. La oss være med på vandringen sammen med Jesus.
Ta del i GLEDEN!
VELSIGNET JUL!
