Joh. 13.1-15
Det var like før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden og til sin Far. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste.
De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken i hjertet at han skulle forråde ham. Jesus visste at Far hadde gitt alt i hans hånd, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud. Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg. Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde rundt livet. Han kommer til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?» Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.» «Aldri i evighet skal du vaske føttene mine», sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg», svarte Jesus. Da sier Peter: «Herre, ikke bare føttene, men hendene og hodet også!» Jesus sier til ham: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle.» For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok han plass ved bordet igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn herren sin, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham. Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det.
Skjærtorsdag er nadverdsdagen. Teksten er ikke hentet direkte fra innstiftelsen av nadverden. Den er hentet fra dengang Jesus holdt måltid sammen med sine disipler og hvor han vasket disiplenes føtter. De er samlet omkring påskefesten i Jerusalem. Teksten skildrer utførlig Jesu siste samvær med sine disipler:”Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden og til sin Far” ” Time ” må sees under 2 synsvinkler:
A) Jesus går bort fra denne verden til sin Far. Oppdraget er fullført.
B) ” Time ” gir uttrykk for Guds kjærlighet. Jesus elsket sine disipler helt til det siste.
Jesus vasket disiplenes føtter. Peter tillater i første omgang ikke Jesus å vaske hans føtter. Det skal vel bare mangle, det er vel nettopp Peter som skal vaske Mesterens føtter. Da lyder det fra Jesu egen munn: Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg”
Den som skal stå i tjenesten for Jesus må la seg betjene av Ham. Da er vi i sentrum av denne teksten. Vi må la Jesus få tjene våre liv. Han vet hva hver enkelt trenger og vil gjerne gi oss alle det vi trenger for å tjene Ham. Han setter oss i stand til å tjene Ham. Han utfordrer oss. Nadverdsmåltidet blir en renselsesprosess. Vi får på en konkret måte komme til Ham, legge alt i våre liv i Herrens hender.
Han tilgir! Han gjør oss rene! Protesterer vi,vil vi ikke, vil vi ikke ta imot, får vi heller ikke del i det Jesus vil gi oss del i. Peter utbrøt: “Herre, ikke bare føttene, men hendene og hodet også” La oss alltid ta del i nadverdsmåltidet.
Det gir oss kraft og styrke til å være et vitne for Jesus i hverdagen. Det er vårt fellesskap med Kristus. Derfor Nadverden!
