Tekst: Joh 1,1-14
I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud.
Han var i begynnelsen hos Gud.
Alt er blitt til ved ham,
uten ham er ikke noe blitt til.
Det som ble til i ham, var liv,
og livet var menneskenes lys.
Lyset skinner i mørket,
og mørket har ikke overvunnet det.
Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.
Det sanne lys,
som lyser for hvert menneske,
kom nå til verden.
Han var i verden,
og verden er blitt til ved ham,
men verden kjente ham ikke.
Han kom til sitt eget,
og hans egne tok ikke imot ham.
Men alle som tok imot ham,
dem ga han rett til å bli Guds barn,
de som tror på hans navn.
De er ikke født av kjøtt og blod,
ikke av menneskers vilje
og ikke av manns vilje,
men av Gud.
Og Ordet ble menneske
og tok bolig iblant oss,
og vi så hans herlighet,
en herlighet som den enbårne Sønn
har fra sin Far,
full av nåde og sannhet.
Johannes sitter på sine gamle dager og skriver om de tre helt spesielle årene han og hans venner fikk ha sammen med Jesus Kanskje var han bare en tenåring den gangen, men han husker det som om det var i går. Han vil ved det han forteller, tegne et bilde av Jesus gjennom menneskers møte med ham. Alt sikter frem mot det øyeblikket da de hadde låst seg inne på en sal i Jerusalem etter at Jesus var blitt korsfestet, døde og ble begravd. Det som da skjedde, beskriver han slik : «Da kom Jesus» Joh 20,19. Da Jesus stod levende foran dem, forstod de hva han hadde sagt om seg selv: Han er Messias, Guds Sønn, verdens Frelser! Det var en evig sannhet de da fikk øye på. Allerede ved Jesu fødsel var det dette engelen forkynte for hyrdene den første julenatten: «I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren!»
Hvordan starter Johannes når han skal fortelle dette? Han starter der englene kom fra, i den himmelske herlighet som er Guds evige bolig. Han taler om Jesus som var fra evighet av og kaller han Ordet,som var Guds selv. Bakgrunnen for dette er at Gud i begynnelsen skapte gjennom det han sa: «Da sa Gud: Det skal bli lys! Og det ble lys» 1.Mos1,3. Denne sammenhengen så Johannes ut fra det han hadde opplevd sammen med Jesus. Nå skaper Gud igjen ved det evige Ordet. Ordet ble menneske og tok bolig mellom oss. Guds skapende kraft er blitt kjøtt og blod, og han begynner å tale til oss gjennom Jesus fra Nasaret.
Igjen lyder det: Det skal bli lys! Og det blir lys. Inn i den verden som lå i syndefallets skygge og mørke, kom Jesus. Han skinner i mørket hos den enkelte og i den verden vi lever i. Mottakelsen er noe blandet, og det forteller Johannes slik at det kan tolkes på to måter: Enten skriver han at mørket ikke tok imot lyset, og den reaksjonen kjenner vi fra manges måte å møte budskapet om Jesus på. Men det kan også forstås slik det er oversatt i vår siste bibelutgave: Mørket har ikke overvunnet det. Begge deler er sant,
Det går an å åpne seg for det lyset Jesus vil være for oss og ta imot han som vår Herre og Frelser. Det er mulig å avvise dette lyset og bli i det mørke som synd og død skaper. Det lys Jesus er, setter oss på valg. Valget mellom lyset og mørket burde være enkelt. For mange er det ikke slik. Johannes forteller at Jesus kom inn i den verden som er blitt skapt ved ham, og denne verden kjente han ikke.
Men det går an å bli kjent med han ved å ta imot han og la hans lys skinne inn i tanker og sinn. Da gjelder løftet her om at vi får retten til å bli Guds barn, se hans herlighet og få regne med sannheten om hans nåde og kjærlighet. Den som har fått oppleve det, har en svært god grunn til å feire jul!
