Joh 16,21-24
Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere. På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen.
Kanskje en fødende kvinne har størst mulighet til å forstå hovedpoenget i denne teksten. Det går en vei gjennom engstelse og smerte til en stor glede. Så bruker da også Jesus dette som bilde på det han vil si disiplene den siste kvelden før han måtte gå inn i døden på korset. Når en kvinne skal føde er hun engstelig, men når barnet er født og alt har gått bra, er smertene glemt og alt er bare glede.
Jesus forberedte disiplene på det som skulle komme. I løpet av noen korte timer og dager, skulle de miste alt det de hadde sett frem til og som ga mening og forventinger. Alt dette var jo knyttet til Jesus. Så mistet de han. Det var et smertelig tap, og de så ikke lenger noe håp om den fremtid han hadde skapt forventinger om. Men det måtte skje, for bare slik kunne de få del i det samfunn med Gud som skulle vare evig. Det forstod de ikke før han møtte dem som den oppstandene tre dager senere. Da var synden sonet og døden overvunnet. Sorgen var vendt til glede og veien til gleden gikk gjennom sorgen.
Er dette en åndelig lovmessighet? Ja, det kan virke slik for oss som lever i denne verden der synd og død råder. Veien til gleden over tilgivelse og nåde går gjennom sorgen over synden, og veien til evig herlighet hos Gud går gjennom døden. Slik sett er vi alle som en fødende kvinne som kjenner engstelse for det som skal komme. Men Jesus vil si oss at nettopp gjennom døden går veien til den himmelske herlighet. Det viste han med sin egen død og oppstandelse. Og derfor skal vi få tro at han er i stand til å lede oss den samme veien når vår tid her er over. Da får vi sammen med Jesus ta del i en glede som ingen kan ta fra oss.
Det skal vi få glede oss over her, midt oppe i alt som kan skape engstelse, sorg og smerte. Og Jesus viser her at vi skal få gå bønnens vei med alt dette, i trygg tro på at vår himmelske Far skal gi oss alt vi trenger i Jesu navn, det vil si i pakt med han vilje og frelsesgjerning for oss.
Det er 2. søndag i advent. Fokuset denne dagen er på Jesu gjenkomst. Det åpner for et ennå større perspektiv. Endetiden skildres av Jesus som en trengselstid for Guds folk, en tid preget av motstand og forfølgelse. Og det som så skjer, beskrives som fødselsrier før den store forløsning. Alle i Jesu følge vil så gå inn til den himmelske gledesfest som aldri skal ta slutt.
