Matt 21,10-17
Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.» På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest:
Fra småbarns og spedbarns munn
har du latt lovsang lyde!»
Så forlot han dem og gikk ut av byen, til Betania. Der ble han natten over.
Hvem er dette? Slik spurte folket da Jesus red inn i Jerusalem for siste gang. Det var god grunn til å spørre, for hans komme skapte uro i hele byen. Uroen kom av usikkerhet om hvem han var. Han sa så mye om seg selv som gjorde folk urolig og han gjorde så mye som skapte undring.Hva betydde det som rette før hadde hendt? Han red inn i byen på et esel mens folk hyllet han som konge.
De svarte på sitt eget spørsmål med å si at han var profeten Jesus fra Nasaret i Galilea. Men det er ikke noe svar, bare en opplysning om hvor han kom fra. Nå omtalte de han som en profet, og det var ikke så rart ut fra det han tidligere hadde sagt og gjort. Men hva betydde det? De fikk rett etterpå grunn til å undre seg. Han gikk nemlig rett inn på tempelplassen, veltet pengevekslernes bord og selgernes benker. Hvem kunne finne på å gjøre noe slikt, og hvem hadde rett til det? Han svarte at han hadde rett til det ved å sitere fra Jes 56,7 og Jer 7,11. Men på de stedene er det Gud selv som taler om sitt hus som skal være et bønnens hus. Taler han på Guds vegne og med Guds autoritet? De var ikke rart de spurte: Hvem er dette?
Og ikke nok med det. Rett etterpå kommer noen blinde og lamme til ham som han helbredet. Hvem er dette som har makt til å få blinde til å se og lamme til å gå? Det er ikke rart at de spurte. Og i tillegg til dette kommer det som kanskje var det mest forunderlig: Inne i templet begynte noen barn å rope: Hosianna, Davids Sønn! Fariseerne ble forarget og spurte Jesus om han hørte hva de sa om ham. Ja det hadde Jesus hørt og han ga barna rett ved å sitere fra fra Salme 8,3 om at lovsangen skulle lyde fra småbarn og diebarn. Men på det stedet står det at det er Gud selv som skal lovprises av barn. Hvem er dette?
Skal vi svare ut fra egne forutsetninger og tanker, blir det vel bare at han er Jesus fra Nasaret. Om han også er en profet kan en jo ha forskjellige tanker om. Men når han viser seg som overvinner av sykdom og nød, må perspektivet utvides og rammene for vår fornuft sprenges. Og ikke bare det: Han brukte skriftsitater om seg selv som ellers bare brukes om Gud. Er han guddommelig og taler med Guds egen autoritet? Her får vi høre noe om Jesus som vi ikke kan tenke ut av oss selv, om vi er aldri så voksne og kloke. Da er det like greit at vi får høre det fra småbarn, for dette er noe som bare Gud selv kan vise oss. Det er ikke basert på menneskelige tanker og innsikt.
Vi er ved starten av årets advent. Vi skal igjen snart få høre om Jesu komme som et lite barn født i en stall. Og dette barnet ble lovsunget av engler for hyrdene på marken som Kristus, Herren, en frelser til glede for alt folket. Skal vi fange inn spennvidden i dette budskapet, blir det for trangt i våre tanker. Da må vi begynne å lytte til budskapet fra himmelen om hvem han er – og gripe det i tro og tillit til noe som sprenger alle våre grenser og åpner for det evige og fullkomne. Et slikt budskap blir kanskje tydeligst når det formidles av barn.
