Såmannssøndag og Samefolkets dag

Såmannssøndag.   Mark 4,26-34.26 Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden.
27 Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer.
28 Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset.
29 Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.»
30 Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke?
31 Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden,
32 men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»
33 Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så mye de var i stand til å høre.
34 Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med disiplene, forklarte han alt for dem.

*

Denne søndagens tekst inneholder to lignelser om Guds rike. Slik avslører Jesus to hemmeligheter. Hvilke?

Den første: slik kornet vokser av seg selv, kommer Guds rike av seg selv. Jorden sørger for at livet i kornet sprenger seg vei og blir til fullmodent korn som bonden kan høste. Men bonden kan ikke hjelpe til. Kornet vokser selv om bonden sover.

Hva sier det oss om Guds rike? At det kommer når Gud vil, han sørger for at det sprenger seg vei i verden, det kommer “av seg selv”.

Den andre: Det bittelille sennepsfrøet har så mye liv, så stort potensial, at det blir til et tre etter at det er kommet i jorden. Hvis vi ikke visste av erfaring at slik er det med frøet, ville det være umulig å tro. Ingen kan se utenpå et frø hvilke krefter som bor der.

Jesus sa at han kom med Guds rike. Men det så da ganske puslete ut. Jødene ventet på Guds egen maktovertagelse, ikke en predikant. Noen som ble kalt seloter, var så ivrige at de selv grep til våpen for å hjelpe til.

Det lille frøet er et godt bilde. Riket som Jesus kom med, hadde mye sterkere krefter i seg enn noen så ved første øyekast. Det begynte smått med Jesus i en liten romersk provins, men det har utbredt seg. Sennepsfrøet ble “større enn alle hagevekster”. Guds rike som Jesus kom med har forvandlet både enkelt-mennesker og kulturer, og det på helt annen måte enn noen krigsmakt kunne greie.

Er dette hemmeligheter for oss? Ikke alt. Vi kjenner hele Jesus-historien og kan se tilbake på hva som har skjedd gjennom 2000 år.

Men det grunnleggende må vi alltid få forklart: Guds rike er Guds, han vil sørge for at det bryter igjennom, også helt igjennom og blir det eneste riket i verden. Dette har Gud styringen med, det er ikke avhengig av oss.

At Jesus har oppgaver for oss, (se feks Matt 28,18-20: Gjør disipler, gå, døp og lær) er ikke noen motsetning. Vi skal gjøre det vi er bedt om, og stole på at Gud gjør sitt.

Et tips: Ta et frø i hånden og gi deg tid til å meditere over hva det sier deg om Guds rike.

–

Tove Rustan Skaar

Teolog og lærer ved
Høgskolen i Staffeldtsgate.

 

 

 

 

 

*   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *

 

 

 

Samefolkets dag

 

Matteus 22,34-40

34 Da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, kom de sammen.35 Og en av dem, en lovkyndig, spurte for å sette ham på prøve:36«Mester, hvilket bud er det største i loven?»37 Han svarte: «‘ Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’38 Dette er det største og første budet.39 Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.»

 

Bare god moral?

Jesus har alltid hatt motstandere.  En gruppe som stadig meldte seg som hans skarpeste kritikere, er fariseerne. Noen tror at de var skinnhellige hyklere, som gjorde seg bedre enn de var og bare tenkte på å briljere med hvor fullkomne de var.  Dette er å gjøre fariseerne urett! De var fromme folk, som også visste at de skulle ta seg av andre, for det stod det i den jødiske lov.  Jesus lot seg ikke lure av spørsmålet om hvilket bud som var det største, og fariseerne måtte innse at Jesus hadde svart rett.  Han svarte som en god fariseer, for fariseerne la også vekt på at et menneske ikke bare skal tenke på Gud, men også på vise andre omsorg og omtanke.  Det «dobbelte kjærlighetsbudet», om å elske Gud og nesten, var de nok stort sett enige om.

Jesus setter et skille.

Men hva var det som gjorde at Jesus og fariseerne kom på kollisjonskurs?  Ikke teori eller fortolkninger av Det gamle testamente!  Det motstanderne has ikke kunne tåle, var at Jesus sa at han talte på Guds vegne, og kalte seg Guds sønn.  Det er altså Jesu person striden gjelder!  Er han bare en lærer en kan diskutere med, eller er han noe mer?
Når denne evangelieteksten er satt opp som budskap på Samefolkets dag, minnes vi om at vi ikke må tro at kristendom bare er et spørsmål om moral, eller om hvilken politikk det norske storsamfunnet, eller samefolket, skal følge.  Saken dreier seg om hvordan vi forankrer de verdiene vi bygger vårt samfunn på, hva som er grunnlaget.
Før eller senere kommer vi opp i situasjoner i vårt liv da vi må velge hva vi skal tro eller gjøre. Jeg synes sangen av Matias Orheim «Eg har ei teneste stor for Gud»  er fantastisk flott, jordnær og praktisk. Her står det: «Når så eg spør meg kvar arbeidsdag: Kva ville Jesus vel  gjere?»   Da er det ikke tanken på kalde moralregler eller kloke teorier som gjelder, men tanken på hvem Jesus er og hva han vil. Du kan kanskje se han for deg! Dessuten kan du be til ham som en levende Herre og søke hans vegledning for livet. Vår fedrelandssalme inneholder nettopp en slik bønn for landet og folket vårt:
«Lat folket som brøder saman bu, som kristne det kan seg søma».

–

Bjørn Sandvik

Dr. teol og
pensjonert prest.