15. søndag i treenighetstiden – 10.09.23
Matt 5,38-48
Dere har hørt det er sagt: ‘ Øye for øye og tann for tann.’ Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham. Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg. Dere har hørt det er sagt: ‘ Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, *velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere,• og be for dem som *mishandler dere og• forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.
Vi er midt inne i, skal vi kalle det for Jesu disippelkatekisme. Kirken har hatt store problemer med å forstå og å anvende dette stoffet, kanskje særlig etter at den ble «folkekirke». Jo, det høres til dels helt urimelig ut, og helt overmenneskelig, «elsk deres fiender». I Luthersk sammenheng har vi ofte forstått disse tekstene slik at de er talt for at vi skal se våre synder og komme til kort. Da trenger vi desto mer til nåden. Og det er sikkert, lytter vi oss inn på Jesu undervisning her trenger vi virkelig nåde. Men Jesu intensjon med dette er at vi faktisk skal leve etter det. Bergprekenens avslutning er ikke til å ta feil av: Mannen som bygger sitt hus på fjell, er den som hører disse mine ord og gjør etter dem.
«Dere har hørt det er sagt» er et litt underlig utsagn. Siterer ikke Jesus loven? Jo, men ved å si det på denne måten hører enn også hvordan den ble tolket og anvendt. «Øye for øye og tann for tann», ble lett sett på som en legitimering av hevn, nådeløs gjengjeldelse. Intensjonen i 2. Mos 21,24 derimot er faktisk at straffeutmålingen skal være rett i forhold til forbrytelsen. Det samme prøver vi på i vårt eget rettsvesen.
«Du skal elske din neste og hate din fiende», er igjen et eksempel på hvordan dette er blitt tolket og gjengitt. For i 3. Mos 19,18 står bare det ene, «du skal elske din neste». Dette er et klassisk eksempel på hvordan tolkningen gjennom årenes løp får større tyngde enn ordet selv. En annen måte å vri seg unna på er å spørre «hvem er så min neste?» Det er mye som har vært sagt. For fariseerbevegelsen var loven streng, detaljert, men overkommelig. Jesus går til lovens kjerne, og spør etter vårt hjerte.
Dette avsnittet i Bergprekenen er neppe et forbud mot å gjøre seg bruk av en rettsstats lover og regler. Det er neppe galt å anmelde det om bilen din blir stjålet.
Eller? Hva om du vet hvem som har gjort det? Kanskje også hvorfor vedkommende har gjort det?
Her kan vi komme i nærheten av den situasjonen dette er tenkt inn i. Jesus taler til sine disipler, de som skulle være «verdens lys og jordens salt». De som skulle ha en rettferdighet som overgikk de skriftlærde og fariseernes. Hvordan kan det skje?
Dette handler ikke om at det er rett bare å tale folk etter munnen. Det handler ikke om at det er gjevt av en kristen å fornekte at en har blitt såret. Det handler ikke om at det er galt å tale sin bor til rette, når han synder/synder mot deg.
Tankegangen i dette avsnitte har fått gjenklang flere steder i brevlitteraturen. Der tales det om å strekke seg langt, bære over med, være vennlig mot alle. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Og ikke minst Paulus kjente ord i Rom 12. «er din fiende sulten, så gi ham mat, er han tørst, så gi ham drikke»
Det er helt klart at de første kristne oppfatte Jesus ord slik at her galt det å høre og å gjøre.
Bakgrunnen som gjorde dette forståelig for disiplene var f.eks at en romersk soldat kunne tvinge folk til å være veivisere, bærere osv. (En romersk mil var for øvrig 1,5 km). Overrasket ble nok soldaten når han hadde tvunget en som faktisk gikk to mil.
Dette handler om en type konflikter fordi noen vet du er en Jesu disippel. Her går det an å «samle glødede kull på hans hode» (Rom 12, 20-21). Det handler om en overraskende godhet og raushet, fordi du er forsikret i den himmelske bank, fordi du har en Far i himmelen og hos Han har du alt. Hvor mye teller en skjorte og en kappe da?
Eks. «Jeg har en idioti av en nabo, han er en av disse forstokka bedehuskristne. Jeg ville teste han litt, og spurte om han ville bære inn den ene vedstabelen vår i vedskjulet. Men jeg ble virkelig overraska, han bar inn begge.»
Eks. fra Egypt. Den muslimske butikkeieren kastet all dagens søppel inn i naboens butikkbakgård. Denne ryddet opp hver kveld og kastet det der det skulle kastes. Hvorfor finner du deg i dette spurte den kristne europeiske turisten. Jeg er en kristen var svaret.
Igjen handler dette om en rettferdighet og godhet som går langt ut over loven og «skikk og bruk». Det er talt inn i en situasjon der disiplene møter motstand og forfølgelse. Dette er å være lys og salt i verden. Slik er Gud. «Mens vi ennå var fiender, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige». Jesus ba for sine bødler. Altså Jesu mål er at vi skal likne på vår Far. Få et hjerte som er større enn verden.
Jesus beskriver altså en livsstil og verdier som har vokst ut av at «treet har blitt godt». Og hvordan har treet blitt godt? Ingen beskriver dette bedre enn den tidligere fariseeren Paulus. I Ham, i Jesus selv er jeg fri. Fri fra all fordømmelse fordi jeg ikke rekker opp. Men da vil også Han bo i meg. Han er kilden til og DNAet for det hjerte som er større enn verden.
Her er fire viktige ting vi kan «gjøre»:
- Bli fylt av Ånden, slik at Kristus selv kan bo ved troen i våre hjerter. Slike som har en Far i himmelen, og dermed eier alt, barnekår og arverett.
Leve i Guds kjærlighet på slik en måte at Han får sette sitt preg på våre holdninger og tankegang. «La det samme sinnelaget være i dere som var i Jesus Kristus»
- Se dette i et dypere perspektiv: «vi har ikke kamp mot kjøtt og blod». Dette er egentlig åndskamp. Det er mennesker vi skal vinne. Noen ganger med «glødende kull».
- Ha salt og ild i dere selv. Mk9, 49ff. La Ordet få tale til og korrigere vårt eget liv, tanker og holdninger.
- Begynn å be for «den vrange naboen».
