11. søndag i treenighetstiden – 13.08.23
Matt 23,37-39
Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt og legges øde! For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier:
‘ Velsignet er han som kommer i Herrens navn!’»
I dag blir vi invitert med bak kulissene. Vi får se litt av Jesu nød for verden, Jesu store kjærlighet til oss mennesker. Vi aner at Jerusalem er et bilde på både det som er og det som har vært. Det er ikke bare det geografiske Jerusalem, men hele Guds skaperverk. Det er en nød for alt hele menneskeheten.
Gud så at det bar galt avsted og sendte Jesus som redningsmann. Planen var god, men nå øyner vi fortvilelsen hos Jesus. Han er rede til å ofre sitt liv for verden, men ingen skjønner betydningen av det. Han vil så gjerne tilby det beste av det beste, men ingen tar imot. Ingen skjønner, og vil heller ikke skjønne. De lærde som daglig studerte skriftene, leste om han, men så på han som en trussel mot deres eksistens.
Hvordan hadde det vært for oss om vi hadde forberedt en fin og kostbar gave, men så var det ingen som ville ha den?
Jesus hadde en stor oppgave foran seg, en oppgave som skulle redde menneskene.
“Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke.” Står det i Joh 1,10
Hadde det vært meg, så hadde jeg sikkert blitt lei meg, så irritert, og deretter dratt derifra. Men Jesus er heldigvis ikke som meg. Han har en evig kjærlighet til oss mennesker som gjør at han ofrer alt for att vi skal få leve. Han ber ikke om noe til gjengjeld. Han gir sitt liv for oss uansett. Dette er grenseløs kjærlighet som ikke er mulig å gi for andre enn Jesus som er selve kjærligheten.
Hvordan påvirker Jesu kjærlighet meg og deg?
