Som mange andre, så benytter jeg meg av logos bibelleseplan. I dag ble jeg møtt med denne overskriften «frister det med et bad?»
Nei, tenkte jeg, det gjør egentlig ikke det. Jeg har akkurat stått opp, sitter på en turstol fullt påkledd, endatil med ullgenser, og ser utover sjøen. Nei det er ikke så fristende. Jo, det er fint vær, men nå på morgenen er det litt kaldt. Dessuten tror jeg ikke det er så varmt i vannet.
Egentlig så er sikkert temperaturen grei nok til å bade, men jeg har merket at etter hvert som årene går, så blir det mindre og mindre bading. Om en er lenge på tur, så kan det være nødvendig med et bad, og om det må mye indre motivasjon til for å hoppe uti, så er det svært forfriskende.
Nå er det nok ikke et sjøbad som er kjernen, men åndens bad som renser oss og frelser oss.
Vi leser i Tit 3,5b: «Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved den Hellige Ånd.»
Dette er og et bad som mange vegrer seg mot, men som alle som opplever det får merke at det er forfriskende, og gir nytt liv.
Mvh
Arild Klevberg
