Bygda Flørli er bygd opp rundt kraftverket fra 1918. Men det har vært bosetning fra ca 1600. I tidligere tider var det sagbruk som var hoved-geskjeften. Da kraftverket skulle bygges, ble alt av utstyr båret opp på fjellet til Temevatnet, 740 moh. 20 mann ble hyrt inn for å bære opp materialer, singel, sand proviant, og annet nødvendig utstyr. Bærerne fikk betalt 35 øre pr kilo, og en vanlig dagslønn kunne ligge på 12-15kr.
Arbeiderne var innlosjert på brakker, og det kunne være mange familier på samme brakke, så her ble det nok ganske trangt.
Grunnen til at jeg ville besøke Flørli, var den kjente Flørlitrappa, som har 4444 trinn, (ca). Denne ble bygd opp sammen med jernbane opp til toppen, slik at det kunne trekkes en vogn opp med utstyr.
På veg opp trappa gikk jeg og tenkte på disse arbeiderne, og hvordan de i det hele hadde klart å få bygd opp banen, og jeg blir full av beundring. For meg er det en enkel tur der jeg går med en lett sekk, og egentlig helt unyttig. Kun for mitt eget forgodtbefinnende. Kun for å komme ut og nyte natur og gamle sliteres strabaser. De derimot, gikk nok aldrig denne veien kun for å gå en tur. For de var det kun arbeid.
I 1. kor 3,10 sier Paulus:
I kraft av den nåde Gud har gitt meg, har jeg lagt grunnvollen som en klok byggmester; andre bygger videre på den. Men enhver må se til hvordan han bygger.
Disse gamle sliterne har gjort en grundig jobb, og etter 100 år så er det fortsatt på samme plass. Og blir trappa vedlikeholdt, så vil den vare. Men om den som bygger videre ikke følger samme prinsipper, så er det ikke sikkert den vil vare. Dette er et godt eksempel på hva Paulus mener. Har har plantet en menighet, som å bygge en trapp. Om de som kommer etter fortsetter å bygge i samme ånd, så vil trappen/menigheten vare, vokse, og til slutt nå frem til det evige livet.
Mvh
Arild Klevberg
