3 søndag i fastetiden – 12.03.2023
Luk 11,14-28
En gang drev han ut en ond ånd som var stum. Da den onde ånden fór ut, begynte den stumme å tale, og folk undret seg. Men noen av dem sa: «Det er ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at han driver de onde åndene ut.» Andre ville sette ham på prøve og krevde et tegn fra himmelen av ham. Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem:
«Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus. Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da riket hans bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver de onde åndene ut. Men hvis det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde åndene, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved? Derfor skal deres egne dømme dere. Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da har jo Guds rike nådd fram til dere.
Når den sterke med våpen i hånd vokter gården sin, får det han eier, være i fred. Men kommer det en som er enda sterkere og overmanner ham, da tar han fra den sterke alle våpnene som han satte sin lit til, og fordeler byttet. Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer.
Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting etter et hvilested, men uten å finne det. Da sier den: ‘Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg forlot.’ Og når den kommer dit, finner den huset feid og pyntet. Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.»
Da han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: «Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet.» Men Jesus svarte: «Si heller: ‘Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.’»
Teksten starter med et merkbart under. Situasjonen er at Jesus og en gruppe fariseere er tilstede der det er mann med åpenbare vanskeligheter. En demon har vært årsaken til at mannen var stum, men så driver Jesus demonen ut, og mannen blir igjen i stand til å snakke. Her er en hellig makt tilstede.
Det er godt mulig at fariseerne var kommet for å finne feil ved Jesus, slik at de kunne anklage ham. Men da de ikke klarer det på en real måte, tyr de til sladder. Å nekte for at underet har skjedd, går jo ikke. Det er derfor idéen om at djevelen står bak blir deres påstand.
Vi kan dele de som var tilstede inn i tre grupper:
1. De som trodde på Kristus, og undret seg over mirakelet. Noen av dem mente dette var bevis for at Jesus var Messias.
2. Andre, blant dem fariseerne, var motstandere av Jesus. Derfor sier de at han er besatt selv. Men det onde kan ikke drive ut seg selv. Jesus skjønte deres hensikter, og han avslører deres tanker.
3. Den tredje gruppen ville ikke ta standpunkt, og derfor ba de om tegn fra himmelen. De ville være nøytrale. Men det går ikke å plassere seg på en slags midtstrek. Enten er man for eller imot. Den som betrakter det Jesus gjør uten å ville bestemme seg, tar i virkeligheten stilling mot ham.
I Bibelen er armen et bilde på styrke. Fingeren – som er det minste lem på armen – blir da et bilde på hvilken hvor lett Gud kan gjør under. Han trenger bare å løfte en finger! Han som omtales i vers 22 er ikke bare veldig sterk, han er allmektig!
OBS: Denne tekstkommentaren ble lagt ut første gang i 2017.
