Som sagt tidligere denne uka, har jeg vært så heldig å få lov til å ferdes ute i Guds frie natur da jeg var yngre og sprekere. Den gang var det også mye folk ute, og man snakket om at de mest besøkte stedene, slik som Besseggen, begynte å bli nedslitt av all ferdselen. Dette gjaldt på sjøen også. Hvert år økte, og øker, båtparken, og det blir litt trangere og vanskeligere hvert år og finne en god plass hvor man kan være litt for seg selv. Og da blir jo mitt spørsmål: Er Guds frie natur så fri lengre?
Vi har sett naturprogrammene til Lars Monsen hvor han tar oss med til steder hvor det tilsynelatende er folketomt, men av og til møter selv han på mennesker litt uforvarende. Det er jo fint at fler og fler bruker naturen som rekreasjon og søker ro og fred for kropp og sjel. Men med denne bruken følger det et ansvar for også å ta vare på og beskytte naturen rundt oss.
Vi må la blomsterenger og teiger få vokse og gro i fred, slik at vi kan få igjen mangfoldet av blomster og insekter og fugler. Uten dem er det dessverre ute med oss også. Så jeg undres hva Jesus ville ha gjort hadde han vært midt iblant oss som menneske i dag. Og hva er Guds vilje med naturen rundt oss? Naturen har en egen evne til å komme igjen etter skade, men vi må også hjelpe til slik at ikke all natur forsvinner i jaget etter profitt og såkalt utvikling. Jeg er overbevist om at det ikke er Guds vilje.
“Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre,
månen og stjernene som du har satt der,
hva er da et menneske – at du husker på det,
et menneskebarn – at du tar deg av det?”
Salme 8, 4-5
Fortsatt god sommer!
Svend Åge Jacobsen
