Mai-måned hadde lenge hatt forventninger i seg. Vi skulle reise til Nord-Norge, og det hele to ganger! Først i en konfirmasjon og så i et bryllup. Begge var begivenheter til nære og gode nieser. Gleden var stor over å kunne feire disse to jentene, inn i hver sin nye epoke i livet sitt.
Å være med å feire ungdom inn i sitt videre liv som ungdom og senere voksen, er noe stort og viktig syns jeg. Det var spesielt rørende, trygt og flott øyeblikk når min niese mottar forbønn og samtidig helhjertet legger sitt liv i Herrens hender. Hennes milde og inderlige gode vesen er trygt bevart, fordi hun har sagt ja til Jesus, som sin følgesvenn. Naturen som omgir oss i Nord-Norge får meg til å tenke på Salme 121. Hvor skal min hjelp komme fra? Det er mange ungdommer som roper dette i dag. Kanskje flere enn noen gang. Usikkerheten rundt deres egen framtid kan være veldig ødeleggende i ungdommers liv. Jesus ønsker å ta denne byrden, og når ungdommen og vi alle roper til han.», svarer han trøstens ord.
Som i Salme 121: «Jeg løfter mine øyne opp til fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper. Han skal ikke la din fot vakle, din vokter skal ikke slumre. Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd. Solen skal ikke stikke deg om dagen, heller ikke månen om natten. Herren skal bevare deg fra alt ondt, han skal bevare din sjel. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid».
Monica Breivoll
