Kristi Himmelfartsdag var en dag med et vondt farvel for Maria. Det var helt umulig for henne og disiplene å se sammenhengen i alt det som skjedde i påsken, Kristi Himmelfartsdag og pinsen. Hun så situasjonen utfra sitt ståsted, akkurat slik vi ser det meste utfra vårt ståsted. Det kan faktisk snevre inn vårt syn og opplevelse med Gud. Uten at Jesus reiste til himmelen, hadde han ikke kunnet vært allestedsnærværende. Den hellige ånd/hjelperen kunne ikke bli sendt oss uten at Jesus ble hentet hjem til sin far. Dybden i akkurat denne høytiden er det sjeldent jeg har vektlagt så mye og det er sjelden jeg har søkt opp podkaster/div. annet og sanger ang. det temaet. Som jeg senere skriver om pinsen så er nok også dette en dag som forsvinner litt i de store høytidene, som vi sier. Her om dagen snakket det eldste barnebarnet og jeg om næringskjeden og hva som skjer når f.eks. bare et av insektene forsvinner. Alt har innvirkning på noe. Selv den unnselige lille plagsomme myggen har en viktig oppgave. Uten Kristi Himmelfartsdag hadde ikke frelsesverket vært fullkomment. Dette har jeg sett og ser jeg selvfølgelig, men jo mer jeg har hatt fokus på dette jo større forståelse får man for denne underfulle planen Gud hadde for oss mennesker. Vi ser jo bare stykkevis og delt og derfor blir troen vår satt på prøve, men en dag skal sløret falle og vi kan forstå det vi synger i «Å, store Gud»:
En dag skal sløret fjernes fra mitt øye
Og klart jeg ser hva her jeg så ved tro
Da ringer Himmelens klokker i det høye
Og sjelen føres hjem til sabbatsro
Da bryter lovsang i fra sjelen ut:
“Å, store Gud! Å, store Gud”
Da bryter lovsang i fra sjelen ut:
“Å, store Gud! Å, store Gud”
La oss i dag be om iver etter å studere Guds ord, så vår takknemlighet kan vokse og vår visdom kan gi mer klarhet. Samtidig må vi tro gjennom et sløret blikk, til vår sjel føres hjem.
Mvh
Monica Breivoll
