og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus,
Ef 1, 5
En kjærlighet som omslutter fiender, har i alle fall ikke sitt opphav i oss. Vi vet noe om hva kjærlighet er, men vi kjenner sannelig også kjærlighetens begrensninger. Kjærligheten oppstår hos oss når vi selv møter kjærlighet, og den holder så lenge vi merker at den blir gjengjeldt.
Den kjærlighet Gud viste oss i Jesu død på korset, kan ikke ha oppstått i møte med oss. Det eneste som har oppstått hos Gud i møte med oss, er hans vrede over vår synd. Kjærligheten hadde han med seg fra evigheten av. Kjærligheten er nemlig Guds vesen. Derfor er kjærligheten evig.
Det er den kjærligheten Paulus forteller om her. Den gjorde at Gud fra evighet av bestemte at vi skulle få bli hans barn. Han ville at vi skulle bli omsluttet av hans fars kjærlighet og omsorg og få arverett til all hans rikdom i all evighet. Det var bestemt allerede da vi avviste hans gode vilje og Gud reagerte med vrede over vår ulydighet og ugudelighet. Det var denne kjærligheten som gjorde at hans vrede ble vendt bort fra oss og mot ham selv i Jesus Kristus.
Det måtte til for at hans evige plan med oss skulle kunne gjennomføres. Kjærligheten krevde det, den kjærlighet som ikke er et resultat av hvordan vi er, men som har sitt opphav i Gud selv. Bare slik kunne vi bli Guds barn.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
