Guds vei er fullkommen, Herrens ord er rent. Han er et skjold for alle som søker tilflukt hos ham.
Sal 18, 31
Veien blir til mens vi går. Det er en formulering som er mye brukt for tide. Det betyr at vi ikke vet hvor det bærer hen og hva resultatet blir. Av og til vet vi heller ikke hvor vi vil. Vi håper at vi finner det ut etter hvert. Men da er vi også ubeskyttet, vi som ikke kjenner neste skritt og ikke vet hva som lurer bak neste sving. Blir veien til mens vi går, er det lite som er sikkert og fast.
Ordet i dag sier at det fins en vei som ikke blir til mens vi går. Det er Guds vei. Den er fullkommen. Det betyr at den er lagt av Gud og at han har full oversikt over den. Den er trygg å gå på, og den fører dit Gud vil ha oss, til den himmelske herlighet. På den veien er det ikke no juks med skiltingen. Ordet fra Gud viser vei, og det er rent, får vi vite.
Går vi på den veien, er vi trygge. Vi gjør det når vi tar vår tilflukt til Gud og stoler på ham. Da er Gud et skjold for oss. Vi er ikke ubeskyttet, for vi går på en vei som er lagt fast, og der Gud selv garanterer for sikkerheten. Det betyr ikke at vi ikke møter farer underveis eller kan bli utsatt for angrep. Var det slik, ville det ikke være bruk for skjold. Men så lenge vi tar vår tilflukt til ham, vandrer vi trygt midt i farer og angrep, og veien fører helt fram.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
