Og Herrens hånd var med dem, slik at mange kom til tro og vendte om til Herren.
Apg 11, 21
Dette er en beskrivelse av noe som skjedde i den kristne kirkes første år. Etter at Stefanus ble steinet, brøt det ut en forfølgelse av de kristne i Jerusalem. Mange flyktet og ble spredt rundt i distriktet. Noen kom til Kypros, mens andre dro nedover til Antiokia. Der de kom, forkynte de evangeliet om Jesus, og mange kom til tro og vendte om til Herren. Dermed oppstod den første hedningkristne menighet, altså en menighet som bestod av mennesker som ikke var jøder.
Det er en spennende historie. Gud bruker mennesker som ikke ble sendt ut som misjonærer, men som flyktet i redsel for forfølgelse, til å spre evangeliet til de som ikke før har hørt det. En trenger tydeligvis ikke å være modig og sterk for å bli brukt som misjonær.
Hvordan forklares det som skjedde, og som fikk slik enorm betydning for verdensmisjonen? Jo, sier beretningen: Herrens hånd var med dem.
Det var noe håndfast de opplevde. Tilhørerne merket Guds hånd gjennom det som ble fortalt om Jesus. De merket tyngden av den hånden når deres synd og skyld ble avslørt, og de merket hvordan hånden gjennom tilgivelsen løftet byrden av. Det er den samme hånden som leder oss på rett vei. Den hånden skal vi få holde i, og en gang skal den løfte alle som tror, inn i den himmelske herlighet. I dag er den hånden med oss.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
