Og still ikke lemmene deres til tjeneste for synden, som våpen for urett. Men still dere selv og lemmene deres til tjeneste for Gud, som våpen for det som er rett. For dere var døde, men er blitt levende.
Rom 6, 13
Hvor sitter synden? Det er lett å tenke at det syndige har med det legemlige å gjøre, og at det i kampen mot synd gjelder å holde i sjakk de behov kroppen melder fra om. Det skaper forestillingen om at problemet i kampen mot synden er våre kroppslige behov. Det sjelelige derimot hører det åndelige til og er den del av oss som kan stå i Herrens tjeneste.
Men slik framstiller ikke Guds ord det. Synden sitter ikke i vårt legeme, men i vårt hjerte, som er personlighetens sentrum. Det er der kampen mot synden egentlig står. At den også slår ut i legemet er en annen sak, og det er den saken Paulus her vil si oss noe om.
Våre lemmer kan brukes på to måter. Enten kan de bli stilt til rådighet for synden og brukt mot Guds vilje. Da er de farlige våpen som fører til at vi sier og gjør det som er galt. Slik vil våre syndige natur mer og mer få råderett over vårt liv.
Men slik skal det ikke være, og slik trenger det ikke være. Paulus oppfordrer oss her til å stille oss selv med alt vi har, til tjeneste for Gud. Og her nevner han ikke bare lemmene, men hele oss. Vi er nemlig ett hele av legeme og sjel, og alt det vi er, skal tjene Gud og hans sak.
Vår tunge kan brukes til Guds ære og til glede for andre mennesker. Våre armer og ben kan stå i Guds tjeneste, slik at andre merker hans nærvær gjennom vårt liv. La oss i dag stille oss til tjeneste for Gud, slik at vi bruker lemmene våre som våpen for det som er rett!
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
