17 mai – 17.05.22
Luk 17,11-19
På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!» Han så dem og sa: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene. Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst, kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan. Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?» Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»
De spedalske vi leser om i teksten, var utstøtt fra samfunnet og kunn absolutt ikke leve i frihet. Bare det at Jesus snakket til de, var uhørt. Men Jesus, som er den eneste som kan sette virkelig fri, snakket til dem, og ba dem vise seg for prestene. Prestene var de som kunne erklære folk friske, eller syke.
Hvordan var det for disse når var på vei og merker at det begynner å skje noe med de? Når de sakte men sikkert merker at byllene på kroppen blir borte, og de begynner å studere kroppen sin og ser alt er borte? For denne ene så ble dette så overveldende at han bare måtte tilbake til Jesus.
17. Mai er en spesiell dag i Norge. Det er vår frigjøringsdag. Vi feirer at vi er en fri nasjon, vi feirer vår frihet. Dette er noe som vi som nasjon skal være stolte av. Vi lever i trygghet, og har fred både innad i landet, og med landene rundt oss.
Men likevel er det mange som ikke er fri. Mange som er bundet av bå de det ene eller det andre. Mange kan vitne om anstrengte forhold til andre mennesker. Det kan være ting som har blitt gjort eller sagt, uvennskap som har bygget seg opp, eller andre ting. Da blir det som de ni som ikke kom tilbake til Jesus. De var blitt fysisk fri, og prestene ville nok erklære de friske, men fri?
Jødene mente de hadde sin frihet basert på sin slektstavle, men Jesus sier at det er bare han som kan sette fri: Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. Joh 8,36
Oppfordringen til oss I dag finner vi i Heebreerbrevet 12,1: Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss,
La frigjøringsdagen bli til, en dag der vi kan legge av det som tynger, gjøre opp med hverandre, og leve i den friheten som Jesus har kalt oss til.
