4 søndag i Påsketiden – 8.05.22
Joh 14,1-11
La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.»
Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»
Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld.
Kapittel 14 hjå Johannes er fyrste del av Jesu avkilstale til læresveinane sine. Samtidig er det ei einaste stor trøystetale til venene hans. Det er nok av mørke og trugande framtids-utsikter for dei. Meisteren hadde fleire gonger fortalt dei at han skulle gå frå dei, ja, at han til og med skulle døy ifrå dei! I tillegg hadde uhygga lagt seg tung og kald over veneflokken når svikaren Judas vart avsløra. Var det noko dei trengde no, så var det trøyst og oppmun-tring! Også talar Jesus til dei om Farshuset med dei mange rom. Og at han går til sin Far og gjer klar ein stad for dei der dei skal få vera med han. Det å få vera der Jesus er, det er «salighetens egentlige vesen, det evige samværet med Herren». (Olaf Moe)
Men når han fortel dei at dei veit vegen dit han skal gå, får dei problem. Dei veit jo ikkje kvar han går! Korleis kan dei då vita vegen?
Med svaret sitt syner Jesus kven han eigentleg er: Han er Vegen til Far, Sanninga om Far og Livet med Far. Utan Jesus er det umogeleg å koma til Far! Det finst berre ein veg, ei sanning og eitt liv i denne samanhengen. Det er lygn når nokon hevdar at det finst fleire vegar til Gud! Eller at sanninga kan vera så mangt! Det er berre den eine Vegen, den eine Sanninga og det eine Livet, i bunden form eintal, som gjeld i alt som har med frelsa å gjera!
Så går Jesus vidare i undervisninga med å tala om tilhøvet mellom Far og Son. Den som kjenner Sonen, Jesus, skal òg kjenna Gud Far, v7. Det er ikkje lett å få tak i dette som Jesus talar om her. Dette gjer Filip uttrykk for når han bed Jesus om å syna dei Far, v8. Visst er det slik at Jesus gjer Gud kjent blant menneska, men Filip ynskjer å få sjå Gud, som ei slags spesiell gudsopenberring. Jesus let seg ikkje utfordra til å gje noko ekstra syn av Gud. Han nøyer seg med å peika på dei ord han har tala. Desse orda har han ikkje av seg sjølv, «- det er Far som er i meg og gjer sine gjerningar,» seier han i v10. «Tru meg: Eg er i Far og Far i meg. Om ikkje for anna, så tru det for gjerningane skuld.» v11
I Joh 10,30 har me dette sitatet av Jesus, kort og sterkt: «Eg og Far er eitt.»
OBS: Denne kommentaren ble først publisert april 2016.
