Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud. Tal til Jerusalems hjerte og rop til henne at hennes strid er fullført, at hennes skyld er betalt, at hun har fått dobbelt fra Herrens hånd for alle sine synder.
Jes 40, 1-2
Det er en glede å komme med et godt budskap til noen. Det kan være beskjed om en pengegave til noen i gjeldskrise, beskjed om at en som har vært savnet er funnet i god behold eller melding om at frykten for en alvorlig sykdom var ubegrunnet.
Jesaja fikk beskjed om å gå med et slikt gledesbudskap til Israel da folket var fanger i Babylon. Tidligere hadde han måttet forkynne domsord over dem om en mørk framtid på grunn av deres utroskap mot Herrens vilje. Nå kunne han komme med trøst og oppmuntring. Nå var striden over. Herren ville gi de bortførte en ny mulighet til å leve under hans velsignelse.
Gud er raus. Han strekker ut sin hånd til folket og gir det dobbelt nåde. Han både tilgir alle deres synder og lover å føre dem hjem og gi dem en ny framtid. Johannes taler om at Gud gir nåde over nåde, og Paulus sier at der synden er stor, er nåden enda større. Guds nåde holder ikke bare så vidt, den dekker all synd og skyld i rikt mål og skaper en helt ny virkelighet.
Vi vet hva det kostet Gud å tale vennlig om nåde og tilgivelse til sitt folk når det vekket hans vrede. Den måtte komme til uttrykk om Gud skulle ta sin vilje med oss på alvor. Men Gud lot vreden over vår synd ramme Jesus, sin enbårne sønn. For Jesu skyld kan vi ta til oss trøsten til Jerusalem selv om vi hadde fortjent noe helt annet. Vender vi oss til ham i tro og tillit, skal vi få høre noe helt annet. Vender vi oss til ham i tro og tillit, skal vi få høre at skylden er betalt og tilgivelsen er gitt oss i rikt mål.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
