Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer. Han skal få fram i lyset det som er skjult i mørket, og avsløre hjertets tanker. Da skal Gud gi enhver den ros han har fortjent.
1 kor 4,5
Vi står stadig i fare for å komme Gud i forkjøpet. Vi sier ofte det vi mener han burde ha sagt, og vi handler ut fra det vi mener han burde gjøre. Vi forteller ham hvordan han bør svare på våre bønner og når han bør gjøre det. Ikke minst er faren stor når det gjelder det som her omtales, nemlig vår trang til å komme ham i forkjøpet med vår dom over medmennesker.
Vi blir bedt om å vente med å felle dom over andre til Herren kommer. Venter vi så lenge, slipper vi å dømme. Da tar han seg av den saken. Det er det beste for alle parter. For det første har han den innsikt som skal til for at dommen skal bli rettferdig. Den har ikke vi. Videre bringer han fra i lyset det han dømmer oss ut fra. Ingenting er skjult der han feller sin dom. Slik er det ikke med oss.
Den viktigste grunnen til at vi skal overlate dommen til Gud, er at han kan gjøre noe med den. Våre dommer felles ofte uten at vi bryr oss mer om dem det gjelder. Slik er ikke Gud. Hans dom over oss er bestemt av hans omsorg for oss. Han gleder seg over dem som han på den siste dag kan frikjenne fra all fordømmelse.
I stedet for å dømme andre skal vi være opptatt med at de kan få et rett forhold til Gud. På den måten kan vi vise omsorg for dem vi ellers ville fordømme, og være opptatt med at de på den siste dag kan frikjennes i den dom som hører Herren til. Da kommer vi ham ikke i forkjøpet, men følger i sporene hans til mennesker som trenger oss og ikke vår dom.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
