3 Søndag i fastetiden – 20.03.2022
Luk 22,28-34
Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg, for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner som dommere over Israels tolv stammer.
Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død.» Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.»
Teksten er en del av Jesus avskjedsord til de tolv. Underlige og flotte ord.
Det første han minner dem på er at nå handler det ikke om å herske, men om å tjene, tjene hverandre. Slik han selv har gjort. Hvem er størst? Jo, vanligvis den som er gjest. Men Jesus Har vist oss den største storhet, ved at han tjener oss. Vi får sitte til bords.
Nå overdrar jeg riket til dere. Utrolig sterke ord. Når Jesus var sammen med dem var Riket midt iblant dem, han selv var berøringspunktet for det himmelske riket i denne verden. Men nå er det de 12, nå er det oss! 4 juni 1944 gikk de allierte styrker i land i Normandie. Hos mange, også her hjemme på berget, var det fra da av tent et håp. Krigen er snart over, kongen kommer snart. Det skulle likevel ta et år. De som «lytta på London» visste at det hadde skjedd.
Nå overdrar jeg riket til dere. Kirken er verdens Normandie. Kirken er Gudsrikets berøringspunkt i denne verden. De himmelske tropper har gått i land. Ånden er kommet, Jesus er med oss alle dager. Det er viktig at vi som kirke har vår identitet i Riket, og at det nå er overdradd oss. Vi har et budskap fra «en annen verden», det som ikke oppkom i noe menneskers hjerte. Vi skal ha kvaliteter og verdier som hører en annen verden til, ikke herske, men tjene. Nøkkelen til rettferdighet, liv, vekst, innsikt, dømmekraft, håp, kommer ikke fra våre posisjoner, våre muligheter, våre kloke strategier eller spennende aktiviteter, eller gammel og «kristelig» kultur, men fra Ham, Rikets konge. «Fra Ham kommer legemets vekst», sier Paulus i Efeserbrevet. «Foruten meg kan dere ikke gjøre noe», sier Jesus i Johannesevangeliet. Slik har det vært, og slik vil det alltid bli.
En dag blir alt synlig, Riket er mye mer konkret og virkelig, enn vi mange ganger forestiller oss. Vi skal sitte til bords, Hans bord, i Hans rike. Og æres den som æres bør. De tolv som var kirkens grunnvoll, Rikets brohodet, skal ha «fremskutte posisjoner». Her endte de sitt liv som martyrer, så å si alle. Da skal de sitte på troner og dømme. Jeg tenker det må bli enkelt, nesten som en tjeneste, ingen har behov for å «prøve seg». For de tolv som hørte dette første gang, måtte det bli et bud om seier. Det er verd å lide med han(v28), seierens glede og frihet blir ubeskrivelig.
Men hjertenes åkerjord, selv hos de tolv, er lik alle andres. Svikefull og bedragersk. Gud vet det, Jesus vet det. Og Djevelen vet det. Så Djevelen krevde rettferdighet. «Gi meg dem ett sekund, og jeg skal vise hva som bor i dem». «Er det slikt makkverk som skal bli Rikets brohode?» «De hører til den falne slekten de også, du satser på feil folk».
Peter, som ellers var så god og kjapp til å bekjenne sin tro på hvem Jesus var, han falt. Hans kjepphøye tro på sin egen tro brøt sammen. Men den tro som Gud selv hadde skapt i hans hjerte, den seiret. Han så Jesus blikk, og så sitt eget svik, så sin egenproduserte tro ramle sammen som et korthus. Men han møtte Jesu blikk, og så at det som berget ham var ikke hans tro, men Jesus selv. Det var hans omvendelse. En omvendelse til Jesu selv. Han er skatten i åkeren. Han hadde opplevd det samme før en gang, i mindre målestokk. På vei under i bølgene, «Herre frels, jeg går under». Dette er en lærdom som han har styrket sine brødre og søstre med gjennom alle tider.
De som er overdradd riket, hvilken ære og glede, kan komme lavest ned. Deres eget hjertes åkerjord er som alle andres, svikefull og bedragersk. De seirer og blir til velsignelse, kun når de hviler i noe utenfor seg selv, når de hviler i Jesus selv. Når alt kommer til alt er det bare en som skal ha æren, han som kom, som tjente, som døde, som oppsto, som var med alle dager, som ba, og som stadig ber.
