Dere er mine vitner, sier Herren. Jeg er Gud, helt fra dag ble til, jeg er Han. Ingen river ut av min hånd; det jeg gjør, kan ingen gjøre ugjort.
Jes 43, 12b-13
Det gis mange løfter som er uten verdi. Den som gir dem, har ikke makt til å oppfylle dem. Verdien av det vi hører, bestemmes av hvem som taler til oss.
Det er derfor Gud er opptatt av å presentere seg for Israel. Det skjer ved profeten Jesaja. Han er Guds røst. Gjennom ham får folket høre at det er bare en Gud, og at han er det fra evigheten av. Ingen er hans like. Han er den allmektige Gud uten grenser. Derfor kan ingen rive noe ut av hans hånd, og ingen kan gjøre det Gud har gjort, ugjort.
Før og fremst er dette en trøsteord til et folk i eksil som virkelig hadde grunn til å lure på om Gud svarte med å føre folket hjem fra fangenskapet i Babylon. Han innfridde sine løfter til dem. Slik er han fortsatt, og det er like sant som den gang at ingen kan rive noe ut av hans allmektige hånd og at det han gjør, kan ingen gjøre ugjort.
Er vi derfor i hans hender, er vi evig trygge, hva som enn møter oss. Som Israel kan vi oppleve tunge tider da det synes som Gud har glemt oss. Men det Jesus gjorde på korset til vår frelse, kan ingen gjøre ugjort. Hans frelsesgjerning står evig fast. Det samme gjør hans løfte om ikke å slippe oss og ikke å forlate oss.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
