2 søndag i fastetiden – 13.03.2022
Luk 13,22-30
På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste.
Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: ‘Herre, lukk opp for oss’, da skal han svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’ Da vil dere si: ‘Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.’ Men han skal svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett!’ Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor. Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.»
Fastetiden er en tid til ettertanke og selvransakelse. Akkurat denne søndagen hjelper oss til å tenke igjennom hvordan vi lever.
Jeg leste om en kristen kone som bodde i en flyktningeleir. I naboteltet hadde de en høne. Den spankulerte omkring som høner gjør. I et ubevoktet øyeblikk falt kona for fristelsen. Hun knep høna og kokte den til familien sin. Etterpå meldte samvittigheten seg. Hun gikk de tunge skrittene til nabokona og tilsto hva hun hadde gjort. Da utbrøt nabokona forundret: «Nå skjønner jeg det. Nå forstår jeg hva det vil si å være en kristen. En kristen er en som ikke kan bo under samme tak som synden.»
Det var godt sett og godt sagt. En kristen er en som ikke kan stifte fred med syndene sine. Denne søndagens bibeltekst minner oss på det.
Jesus taler med et stort alvor. «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren!» Da tenker han seg det evige livet som en festsal. Men så sier han overraskende at mange vil møte en stengt dør! «Jammen vi kjente deg jo», skal de svare. «Vi var sammen med deg! Du må da slippe inn oss! Vi var medlemmer av kirken. Vi var døpte og konfirmerte. Vi var med i menighetsarbeidet.» Men Jesus skal svare: «Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett.»
Dette er svært alvorlige ord. Vi kan spørre oss selv: Følger jeg Jesu ord i praksis? Eller har jeg stiftet fred med det som er urett i livet mitt? Søker jeg Gud?
Nabokona i flyktningeleiren hadde en presis beskrivelse av hva det innebærer å være en kristen. Men det finnes også en annen måte å si akkurat det samme på: «Å være en kristen er å komme med syndene sine til Jesus.» Da møter vi ingen lukket dør!
Når vi går oss selv etter i sømmene, viser det seg at vi alle har vårt å svare for. Denne søndagens selvransakelse er med andre ord ikke bare noe for naboene, for å si det slik. Men når vi tar med oss det vi finner av svikt og nederlag til Jesus, da står døren på vid vegg for oss.
Dette vil jeg si ekstra tydelig til alle dem som kjenner at de kommer til kort. De som tenker at livet som kristen blir for vanskelig til at de kan greie det. Det er ikke for ingenting at Jesus sier: «Den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort.» Aldri!
Døren til himmelriket står på vid vegg. Jesus står i døråpningen og tar imot. Og han ber hver og en å ikke utsette å komme til det blir for sent.
