Mens de spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.» 22 Da ble de dypt bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: «Det er vel ikke meg, Herre?»
Matt 26, 21-22
Det er ikke alltid lett å bli klok på seg selv. Vi opplever av og til ting om oss selv som vi ikke hadde ventet. Det er ufattelig at jeg kunne gjøre noe slikt, sier noen. Jeg blir ikke helt klok på meg selv, må andre erkjenne. Det er grunn til å være på vakt overfor seg selv og ikke tro at en alltid vil holde stilen og ha alt under kontroll.
Disiplene hadde noen vonde dager før Jesus døde. Flere av dem fikk se sider ved seg selv som de ikke hadde ventet å få se. Det er nok å nevne Peter som skrøt av at han ikke ville svikte Jesus om så alle de andre gjorde det. Vi vet hvordan det gikk.
Under det siste måltidet med disiplene sa Jesus at en av dem skulle forråde ham. Det måtte virke helt ufattelig etter tre rike år sammen med ham. Men de skjøv det ikke fra seg som noe utenkelig. I stedet for å lure på hvem det kunne være av de andre som kunne gjøre noe så uhørt, ble de bedrøvet og spurte, den ene etter den andre: “Det er vel ikke meg, Herre?”
Det er forferdelig lett å svikte. Det kan skje så mye som ødelegger det bildet vi ønsker at vi selv og andre skal ha av oss. Da er det godt å være i Jesu nærhet. Han forlater oss ikke om vi svikter. Og vi trenger ikke å forlate ham når det skjer.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
