5 søndag i åpenbaringstiden – 30.01.2022
Joh 5,1-15
Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger. Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. *De ventet på at vannet skulle komme i bevegelse, for en engel fra Herren steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde.
Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?» Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.» Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk.
Men det var sabbat denne dagen, og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.» Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: ‘Ta båren din og gå!’» «Hvem er det mennesket som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de. Han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der. Senere fant Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
Har du noen gang vært på vekkelsesmøte? Det er en møteform der det forkynnes til omvendelse, en møteform der ofte taleren oppfordrer folk til å vende om til Jesus. I mange tilfeller blir de bedt om å reise seg opp og komme frem for å bli bedt for. De som går frem har gjennom forkynnelsen kjent en åndelig dragning, kjent Guds berøring så sterk at de ikke kunne sitte stille.
Når de etter møtet går ut i hverdagen så er det ikke alltid like enkelt, og det er ikke sikkert at alle ens venner skjønner og forstår hva som har skjedd, og ei heller respekterer det som har skjedd.
I teksten vår i dag møter vi en mann som har vært syk i mange år. Han ligger der på båren sin og venter på at det skal skje noe med vannet, og at han skal komme seg uti for å bli frisk. Han ligger der og ser folk passere han på alle kanter. Selv må han bare ligge der. Så plutselig en dag er det en som stopper opp foran ham og sier: «Stå opp, ta båren din og gå!» Hvilke tanker som gikk gjennom denne mannen på dette tidspunkt vites ikke, og han kunne tenkt “Hva er dette for en som tror det er bare å stå opp og gå”? Men Jesu ord var mer enn bare ord. Det var en åndelig kraft som gjorde at denne mannen ikke kunne stå imot. Selv om han var syk så begynte han å rette seg opp for å gå – egentlig en umulighet ut ifra hans situasjon. Men likevel so begynte han å bevege seg, og fikk merke at Jesus helbredet ham der og da.
Noen av de første denne mannen møtte var fariserne som kom med anklager mot han siden han bar båren sin på sabbaten. De hadde ikke noe respekt for Jesu gjerning, og heller ikke for at denne mannen lot seg lure av han.
Hvordan er det så med oss i dag, hører vi Jesu stemme når han ber oss stå opp å gå?
Da som nå har Jesus en plan for hver og en av oss, og ønsker å utruste oss til den tjenesten han har satt opp for oss. Men om vi vil være med så må vi stå opp og ta det første skrittet. Når vi begynner å gå så vil vi merke at Jesus går sammen med oss og gir oss den styrken vi trenger for å fullføre oppdraget.
Kanskje er det noen nær deg som trenger at nettopp du tar kontakt? Noen som du har tenkt på lenge, men ikke fått tid eller anledning til å stikke innom?
