2 søndag i åpenbaringstiden – 9.01.2022
Joh 1,29-34
Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg. Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.» Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham. Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»
“Jeg kjente ham ikke”, sier Johannes. Dette til tross for at de sannsynligvis har kjent hverandre. De var slektninger, begge ca 30 år, så de kunne umulig være helt fremmed for hverandre. Foran vår tekst, i vers 26 sier Johannes til prestene og levittene: ” …men midt iblandt dere står en dere ikke kjenner” . Dette sier meg at Johannes var klar over at >Jesus var noe mer enn et vanlig menneske, mer enn en slektning – men han kjente ham ennå ikke på det punktet.
Jeg har flere ganger lurt på hvordan oppveksten til Jesus var, og hvordan var hans forhold til Johannes. Begge ble født til en spesiell oppgave, men hvordan var oppveksten, tenårene? Bibelen er sparsom med opplysninger, foruten om Jesus i tempelet som 12 åring, og at Johannes holdt seg for seg selv i ødemarken.
Om foreldrene fortalte sine barn om det spesielle rundt fødselen, med englebesøk osv, vites ikke. Kanskje var det slik at guttene vokste opp hver på sin plass som helt andre barn på den tiden. Kanskje gikk foreldrene og ventet på at det skulle skje noe spesielt, uten at noe hendte. Sakte men sikkert for hvert år som gikk tenkte de kanskje mindre og mindre på det, helt til den dagen begge tok til med sin gjerning. Men de glemte det aldrig.
Så møtes de altså ved Jordan elva hvor Johannes forkynner til omvendelse og dåp. Han er veldig klar over at han er en forløper til han som skal komme. Han ser slektninger sin, Jesus, komme imot seg, og der og da skjønner han hvilken rolle Jesus har. Jesus – messias som profetene har skrevet om. Han har kjent Jesus i 30 år, men har allikevel ikke kjent ham.
Da Jesus døde på korset var det vakter som passet på at alt gikk som det skulle. Dette var vakter som utmerket godt visste hvem Jesus var, men var kanskje ikke akkurat hans tilhengere. Men da han døde, så de det, og utbrøt: Denne mannen var Guds sønn. Det skjedde noe som gjorde at de med et så alt klart. de så en himmelsk glans som de aldri hadde sett tidligere. Det er en opplevelse som ikke kan beskrives, men de skjønte at denne mannen virkelig var den han gav seg ut for å være – Guds sønn.
I dag er det jeg som må stille meg spørsmålet: kjenner jeg Jesus? Etter å ha vandret sammen med Jesus i over 40 år så burde jeg vel kjenne ham? Og Johannes som hadde vokst opp sammen med Jesus måtte vel kjenne ham? Jo, Jesus er min venn, og jeg kjenner han som min frelser som døde for meg på korset. Men på samme måte som de som kom til Johannes for å la seg døpe for å endre sitt liv, trenger jeg en daglig omvendelse og fornyelse, daglig påfyll slik at jeg virkelig kan bli kjent med Jesus. Men en forutsetning er at jeg lar ham slippe til i mitt liv slik at han kan fylle meg opp med sin Hellige Ånd. På den måten kan jeg bli bedre og bedre kjent med Jesus.
