25 søndag i treenighetstiden – 14.11.2021
Matt 14,22-34
Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted. Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be.
Da kvelden kom, var han der alene. Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de skrekkslagne. «Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst. Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!»
Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!» Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?» Så steg de opp i båten, og vinden stilnet. Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!» Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret.
I dagens tekst er det to momenter jeg vil trekke frem:
- Regelmessig stille stund med Jesus
- Fokus på Jesus i hverdagen
Disiplene har akkurat fått være med å dele ut mat til 5000, av fem brød og to fisker! De har fått erfare hvordan brødstykkene multipliserte seg. Det er grunn til å tro at alle var svært opprømte når de satt igjen og folket var dratt sin veg. For Jesus var det nå viktig å trekke seg tilbake for å kunne ha en stille stund med sin Far. Dette er det første eksempelet jeg vil trekke frem.
For Jesus var det naturlig å prioritere en stille stund der han kunne være for seg selv sammen med Gud vår far.
Dette er et svært godt eksempel og for oss i dag. Vi lever i en stressende verden med inntrykk på alle kanter som konkurrerer om vår oppmerksomhet. Det å trekke seg tilbake til et “fredet” sted kan i mange tilfeller være nødvendig for å overleve som kristen. Ved å bruke tid sammen med Jesus med bibel, bønn og tilbedelse, vil vårt indre bli styrket i kampen mot de mange stemmer i samfunnet som vil trekke oss bort fra kristen navnet. Den stille stund vil og hjelpe oss til å ha fokus på Jesus gjennom dagen, som da er det andre momentet jeg vil trekke frem.
Disiplene startet på turen over fjorden, og ble etter hvert overrasket av dårlig vær. Mange av oss som har vært på sjøen har opplevd lignende situasjoner der det i utgangspunktet var fint og stille, men med et blåste det opp med store bølger.
Og det er i den situasjonen Jesus kommer imot dem. Han har hatt sin stille stund, og merker at vennene trenger han. De på sin side blir skremt når de ser ham, og tror det er et spøkelse. Og kanskje syns vi det er rart siden de kjente Jesus så godt? Men sannheten er vel at så lenge vi er i vår menneskelige natur så tenker vi som et menneske, og det mest naturlige det er det vi selv kan forstå. Og vandrende mennesker på opprørt hav hører ikke med til det naturlige.
Men når Jesus forteller at det er ham, så blir de beroliget. Og den impulsive Peter ber umiddelbart Jesus om å invitere ham ut på sjøen til seg, noe han og gjør. Peter får erfare at det holder – han går på sjøen! Men så oppdager han at sjøen faktisk er like urolig, og fokuset flytter seg fra Jesus til bølgene, og da begynner han å synke.
Hva er det egentlig som skjer med Peter? Han var jo så trygg på Jesus at han steg ut av båten. Men han mistet fokus. Jesus var der og rakte sine hender frem mot Peter, men bølgene ropte så mye høyere. Jesus presser seg aldri på, men han er der alltid for oss. Men mye av det andre rundt oss gjør alt det kan for å trekke til seg vår oppmerksomhet. Verden rundt oss sier at vi må gjøre og mene slik og slik, og det som står i den gamle bibelen kan ikke være rettesnor for oss som lever i dag. Vi har jo forsket så mye og satt oss inn i det meste så vi vet best. Men Jesus er helt annerledes. Han retter ut sine armer mot oss og ønsker å gå sammen med oss uten å presse seg på. Han ønsker å lede oss på den veien vi skal gå, og han ønsker å velsigne oss.
Lykke til på vandringen sammen med Jesus i hverdagen.
