22 søndag i treenighetstiden – 24.10.2021
Joh 12,35-36
Jesus svarte: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Dere må vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen. Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn.» Da Jesus hadde sagt dette, gikk han fra dem og skjulte seg for dem.
Jeg ble en gang utfordret på hva som er den beste leveregelen jeg vet. Svaret mitt ble dette: «Lev i lyset!»
Å leve i lyset innebærer to ting. For det første: å leve slik at det vi gjør, tåler dagslys. Det er en befriende måte å leve på. Vi behøver ikke å gjemme oss. Vi trenger ikke å frykte for å bli avslørt. Eller at vår hemmelighet plutselig en dag skal bli kjent.
Å følge denne regelen betyr selvsagt ikke at vi plutselig er blitt feilfrie. Derfor er det viktig å fortsette med punkt nummer to. Å leve i lyset innebærer at vi vedkjenner oss det som likevel finnes i de mørke krokene. At vi løfter det fram i lyset – for Gud. At vi åpent erkjenner det som vi kunne hatt lyst til å skjule fordi det er flaut eller skammelig. Når vi overgir alt dette til Gud, tar han fram det store viskelæret sitt stryker det ut. Han tilgir. Vi blir satt fri.
I et mørkt rom kan vi ikke se noe. Når vi tenner lyset, blir rotet avslørt. Det kan virke skremmende. På den annen side er det da vi kan begynne å rydde opp.
I Bibelen er det Johannes som bruker dette uttrykket, å leve i lyset. «Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham. Sier vi at vi har fellesskap med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.» (1 Joh 1,5-7)
I bibelteksten for kommende søndag taler Jesus om å vandre i lyset. Han er i Jerusalem. Det er like før påskehøytiden tar til. Jesus vet at han skal dø, og han har latt det skinne igjennom at han snart skal gå bort. Men de som hører ham, forstår ikke dette. Det er en forventning blant mange mennesker om at han er Messias. Men hvordan kan det i så fall ha seg at han skal dø? Jesus svarer ikke direkte på dette. I alle fall har ikke Johannes tatt det med seg når han forteller om det. I stedet sier Jesus det som det er viktigst for ham å si: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Dere må vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen. Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn.»
Vi har lyset hos oss. Jesus lever, og han er nær hos alle som kaller på ham. Jesus oppfordrer oss til å leve i lyset fra Ham. Det er ikke noe å utsette. Å vandre i lyset er bedre enn å vandre i mørket. Ingen leveregel er bedre.
