“Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.”
Luk 15,7
Jeg kan gjøre Gud bedrøvet. Jeg kan gjøre Gud glad. Noe større kan vel ikke sies om et menneske. Han som er evig, allmektig og som holder klodene i sin hånd, bryr seg om meg. Vender jeg meg bort fra ham, gjør jeg ham bedrøvet. Vender jeg meg til ham, blir det glede i himmelen. Det er ufattelig for vår tanke, men slik beskriver Jesus den enkeltes forhold til Gud i lignelsen om den bortkomne sauen.
Lignelsen forteller om en gjeter som har mistet en sau blant hundre, og gir seg i kast med å lete etter den ene. Det er et bilde på at Gud leter etter én blant milliarder. Finner han den ene, skaper det mer glede enn den glede som alltid er der for alle de millioner som er frelst. Poenget er selvfølgelig ikke at én er mer verd enn mange. Det Jesus vil si, er at den enkeltes omvendelse er en begivenhet som skaper bølger av jubel i himmelen. Gud finner oss nemlig enkeltvis og frelser oss én for én. På den måten bekrefter han hvor ufattelig verdifull den enkelte er for ham.
Derfor er også tapet av den ene så smertelig for Gud at det drev ham til å gi det største offer som kan tenkes. Han sendte sin Sønn for å lete oss opp og føre oss tilbake til flokken. Den som blir funnet, blir ikke overlatt til å finne veien hjem alene. Som gjeteren bærer han sauen hjem. Slik fører Jesus hjem dem som han finner. Men gleden i himmelen er det vi som er årsak til. Så betydningsfulle er vi i Guds øyne.
av Anfin Skaahim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
