“Jeg gleder meg i Herren, min sjel jubler over min Gud. For han har kledd meg i frelsens klær og svøpt meg i rettferdighets kappe”
Jes 61,10
Klær skaper folk, sies det. Om det ikke er hele sannheten, så er det likevel noe idet. Det betyr mye hvordan en kler seg. Klær er noe folk først legger merke til og lett vurderer noen ut fra. Den som er pent og smakfullt kledd, føler seg vel, mens den som er dårlig kledd, lett føler seg uvel.
Profeten følte seg velkledd i forhold til Gud og han kjente åpenbart også velvære i forhold til andre mennesker. Gud hadde kledd ham i sin frelse og rettferdighet, og det hadde skapt lovsang i ham. Ikke over det han var i seg selv, men over drakten og kappen.
Dette er nemlig klær som han ikke selv hadde laget eller skulle ha ære for. Frelsens drakt er Guds verk og gave. Rettferdighetens kappe er frukten av Jesu forsoningsgjerning. Derfor fryder han seg i Herren og jubler over Gud. Herren har frelst ham og det er i samfunnet med Gud han har sin rettferdighet.
Gud ønsker at vi skal være velkledd. Han vil gi frelsens drakt til alle som ber ham om det og han lengter etter å kle enhver i rettferdighetens kappe. Han rekker oss både drakt og kappe som en gave. Og ingen trenger å være usikre på hvor disse klesplaggene er å få. Det var dem Jesus kom for å kle oss i. Den som tar imot ham, er rett kledd overfor Gud og velkledd overfor andre.
av Anfin Skaahim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
