“For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke.”
1 Kor 12,13
I en tid hvor det er mye snakk om kristen enhet, kan det være grunn til å stanse ved dette ordet. Den sanne enhet er ikke noe vi presterer eller får til. Den kommer til oss som en gave fra Gud.
Det er snakk om en enhet som vi får i vår dåp. Det å bli døpt, er ikke en prestasjon. Der kommer Gud med den samme gaven til oss alle. Vi bringes inn i samfunn med ham på lik linje. Det finnes nemlig bare èn dåp. Den som Jesus innstiftet da han gav befalingen om å døpe i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn. Så sant vi i tro holder fast på det Gud ga oss i dåpen, har vi alle det samme, nemlig samfunn med Gud av nåde alene.
Paulus bruker også et annet uttrykk for å få fram det samme. Han taler om at vi alle har fått èn Ånd å drikke. Nattverden fornyer den enhet dåpen skaper. Å drikke er nødvendig for å leve. Vann trenger vi alle. Der er vi alle på samme plan. Men slik er det også med Ånden. Den trenger vi for å leve, åndelig talt. Derfor har Gud gitt oss som tror på ham, den samme Ånd. Det er ingen forskjell på oss. Enten har vi liv ved Ånden, eller så har vi det ikke. Å være Guds barn, er et Åndens under. Det er like stort for alle som har Gud til Far.
Andakt av Anfin Skaahim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
