“Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.”
Joh 17,21
Dette ordet er ofte sitert for å understreke hvor viktig det er at vi som kristne er enige. De som siterer det, er som regel opptatt av en ytre enhet der kristne går sammen og river ned de murer som finnes mellom oss. De ser på en ytre enhet som et vitnesbyrd for verden, som i sin tur kan hjelpe mennesker til å tro på Jesus. At dette er viktig, er det ingen tvil om. Strid mellom kristne er ikke noe godt vitnesbyrd overfor verden.
Likevel er det nok ikke en ytre enhet Jesus her taler om. Han er opptatt av noe enda viktigere. Han tar utgangspunkt i den enhet som han selv har med Faderen og som han er kommet for å åpenbare: Åndens enhet.
Den enheten fikk disiplene del i ved at Guds ord ble åpenbart for dem. Ordet brakte dem sammen, og ved deres forkynnelse av Ordet, skulle mennesker få øye på hvem Jesus er og få tro på ham. Slik skulle de formidle den samme åndelige enhet som skapes mellom mennesker som kommer til tro på Jesus.
Derfor ber han ikke bare for disiplene, men for alle som ved disiplenes ord kommer til tro på ham. Enheten Jesus vil skal bli synlig for verden, er enheten i tro og bekjennelse. Er vi ikke samstemt i dette, eksisterer ikke den enhet Jesus her taler om, uansett hvor mye vi prøver å bringe kirker, organisasjoner og menigheter sammen i en ytre enhet. Mennesker kommer heller ikke til sann tro ved å se slike ytre sammenslutninger, men ved å møte Jesus gjennom en samstemt forkynnelse som gir enhet med vår himmelske Far.
Andakt av Anfin Skaahim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
