“Jeg har gitt dem ditt ord. Men verden har lagt dem for hat, for de er ikke av verden, slik heller ikke jeg er av verden.”
Joh 17,14
Da Johannes på sine gamle dager satt i Efesos og skrev sitt evangelium, strømmet minnene på fra den siste kvelden sammen med Jesus før hans lidelse og død. Hele 5 av de 21 kapitlene hans evangelium består av, er viet det Jesus sa og gjorde denne kvelden, og Johannes husker det i detalj.
Grunnen var vel at Jesus denne kvelden tok dem så dypt inn i sin fortrolighet som aldri før. Det var forholdet til ham det dreiet seg om. Ekstra sterkt ble det nok da Jesus til slutt løftet ansiktet mot himmelen og ba for dem at de måtte bli bevart i en verden som står Guds plan og vilje imot. En del av denne bønnen møter vi her.
Jesus har gitt dem det ord han av Faderen var bedt om å bringe. I det har Gud åpenbart seg og fortalt hvem han er og hva han vil. Gjennom det har de forstått hva det vil si å høre Gud til, nemlig å bryte med synden og leve et liv etter hans vilje i tjeneste for nesten, vendt mot det mål han har satt for alle sine: den himmelske herlighet.
Men dermed har de fått del i noe som gjør at de ikke lenger er av denne verden. Det har oppstått et motsetningsforhold mellom dem og den verden som ikke vil ha noe med Gud å gjøre, og derfor vil verden hate dem. Det gjelder ikke bare de første disiplene, men alle disipler til alle tider. Også den som i dag vil følge Jesus, må regne med motstand. Og det kan bli tungt, så tungt at en fristes til å gi opp. Derfor er det godt å vite at Jesus forutså det og ba for sine. Også vi er innesluttet i hans forbønn
Andakt av Anfin Skaahim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
