“Når dere kaller på meg og kommer for å be til meg, vil jeg høre på dere. Dere skal søke meg, og dere skal finne meg.”
Jer 29,12-13
Det finnes et utall av bønneformer og bønneformuleringer. Og det finnes mange bønnestillinger og ritualer som er knyttet til bønn. Det sier noe om bønnens grunnleggende plass i gudsforholdet. Det er så viktig at bønnen fungerer, slik at vi kan få fra Gud det vi trenger, og slik at forholdet til ham er i orden.
Imidlertid blir ofte det vi gjør, poenget ved bønnen. Det fører til at mange sliter i sitt bønneliv. De opplever at denne delen av kristenlivet ikke fungerer. Da er det godt å få hjelp av et ord som dette. Her sies det hva bønn er. Det er å kalle på Herren og komme til ham. Det er ikke det vi gjør som er i sentrum når vi ber, men ham som vi ber til.
Derfor står det ikke noe om hvordan vi skal kalle på ham eller hvordan vi skal komme. Vi får rope til ham i vår glede og vår nød, og komme til ham slik vi er og slik vi har det. I dette ordet lover han at dersom vi søker ham, skal vi finne ham. Det står ikke et ord om å være dyktig til å søke, bare at den som søker ham, vil finne ham.
Men skal vi finne ham må vi søke ham der han er å finne, nemlig i det Ordet han har åpenbart seg gjennom. Vi skal slippe å lete i oss selv eller i alle slags religiøse metoder og ritualer. Han er lett tilgjengelig. Han taler til oss i sitt ord, og vi søker ham ved å ta til oss det som står der.
Andakt av Anfin Skaahim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
